Trojan

Kunstverket Trojan hang på vestfasaden på Oslo S i ett år, som del av Bane NORs kunstsatsning Rom for kunst, produsert av Kulturbyrået Mésen. Verket møtte byens innbyggere på deres daglige ferd. Med sin diameter på åtte meter og med 94 høyglansede fasadeplater i forskjellige vinkler, var det umulig å ikke legge merke til verket. Det fremsto også som en parallell til byens mange nye bygg i blanke og reflekterende materialer. Trojan reflekterte, men brøt også opp omgivelsene og satt dem sammen til nye bilder.

Jørgen Craig Lello og Tobias Arnell har samarbeidet siden 2003. De arbeider med skulptur og todimensjonale verk hvor de utforsker hvordan verden skal tolkes og forstås, og der refleksjon har vært et sentralt tema. De arbeider fra et utgangspunkt hvor virkeligheten oppfattes å være skjør og fragmentert. Verket Illuminated på Haugenstua skole, er et annet verk utført av kunstnerduoen i Oslo kommunes kunstsamlings eie. Her er det benyttet speilflater som gir tydelige refleksjoner. Trojan derimot er utført i lakkert aluminium og gjør speiling mindre tydelig. Man aner de reflekterte omgivelsene, men de trekkes også inn og «slukes» av verket, som et sort hull i verdensrommet.

Tittelen Trojan leder tankene til den trojanske hesten i gresk mytologi, der grekerne etter ti års krigføring mot Troja uten seier, bygget en hul hest som skjulte greske soldater. Grekerne etterlot hesten ved byporten og lot som de dro sin vei, og trojanerne oppfattet det som en gave. De åpnet byporten, trakk hesten inn, og da det ble natt, gikk soldatene ut av hesten og åpnet byporten for den greske hæren. I dag brukes uttrykket trojansk hest om dataprogram som utgir seg for å være nyttige, men hvor hensikten er å gjøre skade. Med sitt utseende og sin tittel gir verket ulike assosiasjoner. Er verket en refleksjon av sine omgivelser, er det egentlig et sort hull som sluker dem, eller er verket noe annet enn det gir seg ut for?

Skullerud skole er bygget på 70-tallet og er et funksjonalistisk bygg som stilmessig passer svært godt til Trojan. På Oslo S dannet det urbane bygningsmiljøet en sammensatt og oppstykket ramme for verket. Skullerud iscenesetter en mer landlig ramme med skogen bakom og trekroner midt i mot. Verket blir tydeliggjort på en helt ny, og kanskje sterkere måte.