Tiden det tar
2017
Om kunstverket
Den nesten ti minutter lange videoen viser en ubrent leirekopp som går i oppløsning, fra fast form til noe som kan minne om et ullent landskap av jord. Leirens egenskaper er at den er myk og formelig når den er våt og blir hard og formfullendt når den blir tørr. I videoen løses denne håndlagde, menneskeskapte formen opp i en sakte prosess og vi kan erfare hvordan tiden langsomt tilintetgjør koppen. Samtidig aner vi pottemakerens kroppslige arbeid med materialet – den tiden det har tatt å bygge opp og forme koppen - som har funnet sted forut for videoen.
Som gjenstand har koppen en praktisk og en sosial funksjon, noe Elisa Helland-Hansen er opptatt av i sin kunst. Formen på koppen i videoen er også lett gjenkjennelig som hennes formspråk. Videoen rommer på den måten både en oppløsning av noe nært og konkret som det en kopp ofte er, og samtidig noe mer abstrakt og allmenngyldig som koppen symboliserer i kraft av sin kulturelle betydning og bakgrunn.
Elisa Helland-Hansen er en kunsthåndverker som gjennom hele karrieren har jobbet med brukskeramikk og er svært opptatt av forholdet mellom bruksgjenstanden og brukeren, og det sosiale rommet som oppstår rundt bruken av den keramiske gjenstanden. Keramikken hennes er ofte laget for å brukes i tilknytning til matlaging og inntak av drikke og måltider, enten det er i hverdagen eller det er i festlige sammenhenger. Som kunstner utforsker hun formmessige og uttrykksmessige muligheter i tradisjonelle, hjemlige gjenstander som krukker, kopper, fat og hvilken rolle de spiller i hverdagens ritualer.
Innkjøpt, Oslo kommunes kunstordning 2017
Om kunstverket
Den nesten ti minutter lange videoen viser en ubrent leirekopp som går i oppløsning, fra fast form til noe som kan minne om et ullent landskap av jord. Leirens egenskaper er at den er myk og formelig når den er våt og blir hard og formfullendt når den blir tørr. I videoen løses denne håndlagde, menneskeskapte formen opp i en sakte prosess og vi kan erfare hvordan tiden langsomt tilintetgjør koppen. Samtidig aner vi pottemakerens kroppslige arbeid med materialet – den tiden det har tatt å bygge opp og forme koppen - som har funnet sted forut for videoen.
Som gjenstand har koppen en praktisk og en sosial funksjon, noe Elisa Helland-Hansen er opptatt av i sin kunst. Formen på koppen i videoen er også lett gjenkjennelig som hennes formspråk. Videoen rommer på den måten både en oppløsning av noe nært og konkret som det en kopp ofte er, og samtidig noe mer abstrakt og allmenngyldig som koppen symboliserer i kraft av sin kulturelle betydning og bakgrunn.
Elisa Helland-Hansen er en kunsthåndverker som gjennom hele karrieren har jobbet med brukskeramikk og er svært opptatt av forholdet mellom bruksgjenstanden og brukeren, og det sosiale rommet som oppstår rundt bruken av den keramiske gjenstanden. Keramikken hennes er ofte laget for å brukes i tilknytning til matlaging og inntak av drikke og måltider, enten det er i hverdagen eller det er i festlige sammenhenger. Som kunstner utforsker hun formmessige og uttrykksmessige muligheter i tradisjonelle, hjemlige gjenstander som krukker, kopper, fat og hvilken rolle de spiller i hverdagens ritualer.
Innkjøpt, Oslo kommunes kunstordning 2017
