Forvandlinger
2016
Om kunstverket
Forvandlinger fremstår som et taktilt, skulpturelt og romlig verk. Uttrykket er abstrahert, ekspressivt, og sanselig. Det er sart, sofistikert og intimt, samtidig som det også fremstår som svulmende barokt.
Tekstilene er sydd sammen i uregelmessige folder slik at de fastholder en organisk formasjon. Strukturen i de myke foldene gir assosiasjoner til naturfenomener, som dryppsteinsgrotter, størknet lava, overgrodde moseskoger eller sumpaktige myrer. Uttrykket kan også referere til indre organer. Det er likevel referansen til den ville, vakre og uhemmede naturen som bærer uttrykket. Tross fløyelens myke overflate og sarte farger fremstår verket som kraftfullt og ukontrollerbart. Kombinasjon av farger, teknikk og materiale gir assosiasjoner til både det skjønne og det groteske i naturen.
Tittelen Forvandlinger indikerer endringsprosesser som starter med vekst og ender med nedbrytning og forfall. Verket uttrykker en dualitet – fra spirende vekst og skjønnhet, til forråtnelse og død som innehar et element av ubehag.
Hanne Friis er utdannet maler og skulptør, men har gått over til å jobbe med tekstile verk. Hun arbeider i grenselandet mellom tekstil og skulptur, og både videreutvikler og nyskaper den tekstile tradisjonen. Friis sanker og tørker planter som hun så benytter for å farge materialene. Hun eksperimenterer seg frem og oppnår nyansene hun ønsker. Hun former og bearbeider myke tekstiler til de fremstår som skulpturer. I den senere tid har hun jobbet med å folde ull og fløyel, som sys sammen for hånd. Hennes verk er ofte emosjonelle, og intime, og vitner om en dedikasjon til håndverket.
Innkjøpt, Oslo kommunes kunstordning 2016
Om kunstverket
Forvandlinger fremstår som et taktilt, skulpturelt og romlig verk. Uttrykket er abstrahert, ekspressivt, og sanselig. Det er sart, sofistikert og intimt, samtidig som det også fremstår som svulmende barokt.
Tekstilene er sydd sammen i uregelmessige folder slik at de fastholder en organisk formasjon. Strukturen i de myke foldene gir assosiasjoner til naturfenomener, som dryppsteinsgrotter, størknet lava, overgrodde moseskoger eller sumpaktige myrer. Uttrykket kan også referere til indre organer. Det er likevel referansen til den ville, vakre og uhemmede naturen som bærer uttrykket. Tross fløyelens myke overflate og sarte farger fremstår verket som kraftfullt og ukontrollerbart. Kombinasjon av farger, teknikk og materiale gir assosiasjoner til både det skjønne og det groteske i naturen.
Tittelen Forvandlinger indikerer endringsprosesser som starter med vekst og ender med nedbrytning og forfall. Verket uttrykker en dualitet – fra spirende vekst og skjønnhet, til forråtnelse og død som innehar et element av ubehag.
Hanne Friis er utdannet maler og skulptør, men har gått over til å jobbe med tekstile verk. Hun arbeider i grenselandet mellom tekstil og skulptur, og både videreutvikler og nyskaper den tekstile tradisjonen. Friis sanker og tørker planter som hun så benytter for å farge materialene. Hun eksperimenterer seg frem og oppnår nyansene hun ønsker. Hun former og bearbeider myke tekstiler til de fremstår som skulpturer. I den senere tid har hun jobbet med å folde ull og fløyel, som sys sammen for hånd. Hennes verk er ofte emosjonelle, og intime, og vitner om en dedikasjon til håndverket.
Innkjøpt, Oslo kommunes kunstordning 2016