The Late

Sentralt i Maria Brinchs arbeidsprosess er en digital tekstilprinter. Med den kan hun lage print av bearbeidede fotografier, og la metervis med stoff fylles med ulikt innhold. Hun farger også ull- eller polyesterstoffene i tråd med mer tradisjonelle tekstile teknikker. Ikke minst skaper hun bevegelse i billedflaten med farger påført med svamp i sveipende strøk.

Neste steg i prosessen er bretting. Materialet brettes sammen og brettes ut, for så å bli brettet en gang til. Brettingen avgjør hvilke motiver som skjules, og hvilke som kommer til syne når man bretter ut igjen. Motivene i Brinchs verk er abstrakte, men helt fritatt for assosiasjoner er de likevel ikke. I bretten ligger latente meninger som venter på å bli lest. Sporene etter prosessen er tydelige. Noen deler har tydeligvis vært foldet, andre krøllet. Når man vender et stoff skapes to sider man må velge mellom. Denne handlingen kan også oppfattes som det å pakke noe inn i seg selv. Samtidig som dette er konkrete virkninger av bestemte handlinger, kan hennes arbeider også leses som allegorier over sosiale og følelsesmessige tilstander.

Siste fase er innrammingen. Det tekstile utgangspunktet er understreket ved at tre av sidene har en flosset kant, mens en side er brettet. Ulike sjikt anes, og kan tolkes som en vilje til å søke bak overflaten. Samtidig er hennes bilder alt annet enn idylliserende. Også overflaten har mange mørke og dystre innslag. Maria Brinchs arbeider refererer til tradisjonen med prydtekstiler, men deres aktualitet ligger i hvordan de tar de opp i seg kunstnerens liv og samtid, og strømmen av informasjon som vår digitale hverdag i dag preges av.