Multer og glimmer
1980200.8 × 119 cm
Om kunstverket
Unn Sønju jobbet opprinnelig med applikerte tepper og tekstiltrykk, men vev ble senere hennes medium. Hun er en eksperimentell kunstner, som ofte gir tekstilene installasjonens uttrykk.
Umiddelbart oppfattes Multer og glimmer som en koloristisk og vakker sammenstilling av en stol og et teppe. Den logiske sammenhengen mellom stolen – som tydelig viser en vulva – og teppet, trer først frem når verket monteres som en installasjon. Utgangspunktet for stoltrekket er kunstnerens eget seteavtrykk, laget ved å smøre seg inn med fett. Bakenfor stolen henger et veggteppe som viser en speiling av en kvinne sittende på denne stolen, med ryggen til og med armene over hodet. Linjeføringen i vevnaden formidler uro. Det personlige seteavtrykket er med på å skape en fysisk tilstedeværelse som er avgjørende for opplevelsen av verket.
Kunstneren sier at verket er basert på en selvopplevd hendelse. Hun følte hun var i en vanskelig posisjon da hun satt i juryen for Høstutstillingen og kviet seg for å bedømme feil – hun følte hun svevde under taket samtidig som rumpa var fastklemt i stolen.
Senere, på utstillingen «Jeg stoler» i 1994, viste Sønju en hel serie stoler med ‘rumpeavtrykk’. Disse har riktignok et annet konsept: Mens Multer og glimmer baserer seg på hennes egen kropp og formidler hennes egen usikkerhet og forvirrede tanker, viser serien med stoler andre personers seteavtrykk, presentert med tilhørende oppdiktede tekster.
Kunstinstallasjonen Multer og glimmer er utført i tradisjonell vevteknikk. Ettersom stolen også er høyst funksjonell, kan man si at verket ligger i grenselandet mellom kunst og brukskunst.
Innkjøpt, Kulturutvalget 1980
Om kunstverket
Unn Sønju jobbet opprinnelig med applikerte tepper og tekstiltrykk, men vev ble senere hennes medium. Hun er en eksperimentell kunstner, som ofte gir tekstilene installasjonens uttrykk.
Umiddelbart oppfattes Multer og glimmer som en koloristisk og vakker sammenstilling av en stol og et teppe. Den logiske sammenhengen mellom stolen – som tydelig viser en vulva – og teppet, trer først frem når verket monteres som en installasjon. Utgangspunktet for stoltrekket er kunstnerens eget seteavtrykk, laget ved å smøre seg inn med fett. Bakenfor stolen henger et veggteppe som viser en speiling av en kvinne sittende på denne stolen, med ryggen til og med armene over hodet. Linjeføringen i vevnaden formidler uro. Det personlige seteavtrykket er med på å skape en fysisk tilstedeværelse som er avgjørende for opplevelsen av verket.
Kunstneren sier at verket er basert på en selvopplevd hendelse. Hun følte hun var i en vanskelig posisjon da hun satt i juryen for Høstutstillingen og kviet seg for å bedømme feil – hun følte hun svevde under taket samtidig som rumpa var fastklemt i stolen.
Senere, på utstillingen «Jeg stoler» i 1994, viste Sønju en hel serie stoler med ‘rumpeavtrykk’. Disse har riktignok et annet konsept: Mens Multer og glimmer baserer seg på hennes egen kropp og formidler hennes egen usikkerhet og forvirrede tanker, viser serien med stoler andre personers seteavtrykk, presentert med tilhørende oppdiktede tekster.
Kunstinstallasjonen Multer og glimmer er utført i tradisjonell vevteknikk. Ettersom stolen også er høyst funksjonell, kan man si at verket ligger i grenselandet mellom kunst og brukskunst.
Innkjøpt, Kulturutvalget 1980
