Metakrystallen
2014
Om kunstverket
Ordet meta kommer fra gresk, og er et prefiks, altså et ord man setter foran et annet ord, som i tittelen på dette verket. Meta betyr egentlig mellom, etter eller over. I vår tid bruker man gjerne betegnelsen meta i sammensatte ord der meta beskriver eller teoretiserer ordet det sammenstilles. Metadata er for eksempel en overordnet beskrivelse av data, og metakunst er kunst som diskuterer kunst.
Metakrystallen er i følge denne definisjonen et verk som diskuterer eller beskriver krystallen. Metakrystallen er jo ikke en ordentlig krystall, men kan se ut som en der den funkler og lyser.
Kunstnerne Aleksander Stav og Lars Skjelbreia har brukt ulike teknikker i forsøket på å skape illusjonen av en kjempekrystall. Skulpturen er konstruert og satt sammen av plater belagt med lentikulære trykk. Lentikulære trykk kjenner antagelig mange fra den typen postkort hvor motivet oppleves som tredimensjonalt når man beveger kortet i forskjellige vinkler i forhold til øyet. Det lentikulære trykket er den «riflete filmen» som er lagt over motivet. På Metakrystallen ligger det mange lag av bilder, opp til 70 fotografier på et sted, under den lentikulære filmen.
Fotografiene er av overflaten til en fluoritt, en steinart som kunstnerne har avfotografert på Geologisk museum i Oslo. Disse billedlagene gjør at man får en opplevelse av at man ser inn i «steinen». Dybden oppleves nesten som virkelig på grunn av den lentikulære filmen som er lagt over, og når man går forbi krystallen, er det som om man kan se bevegelser i overflaten.
Som kunstnerne uttrykker det, var intensjonen med Metakrystallen at den skulle danne et midtpunkt i rommet. Verket innehar motsetninger som tyngde og letthet, organisk og geometrisk, håndfast og virtuelt, og solid og flyktig. I tillegg til at Metakrystallen gir rommet identitet, mener noen av skolens elever at krystallen er lykkebringende og dermed god å ha i nærheten på eksamensdagen.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2014,
Grefsen skoleOm kunstverket
Ordet meta kommer fra gresk, og er et prefiks, altså et ord man setter foran et annet ord, som i tittelen på dette verket. Meta betyr egentlig mellom, etter eller over. I vår tid bruker man gjerne betegnelsen meta i sammensatte ord der meta beskriver eller teoretiserer ordet det sammenstilles. Metadata er for eksempel en overordnet beskrivelse av data, og metakunst er kunst som diskuterer kunst.
Metakrystallen er i følge denne definisjonen et verk som diskuterer eller beskriver krystallen. Metakrystallen er jo ikke en ordentlig krystall, men kan se ut som en der den funkler og lyser.
Kunstnerne Aleksander Stav og Lars Skjelbreia har brukt ulike teknikker i forsøket på å skape illusjonen av en kjempekrystall. Skulpturen er konstruert og satt sammen av plater belagt med lentikulære trykk. Lentikulære trykk kjenner antagelig mange fra den typen postkort hvor motivet oppleves som tredimensjonalt når man beveger kortet i forskjellige vinkler i forhold til øyet. Det lentikulære trykket er den «riflete filmen» som er lagt over motivet. På Metakrystallen ligger det mange lag av bilder, opp til 70 fotografier på et sted, under den lentikulære filmen.
Fotografiene er av overflaten til en fluoritt, en steinart som kunstnerne har avfotografert på Geologisk museum i Oslo. Disse billedlagene gjør at man får en opplevelse av at man ser inn i «steinen». Dybden oppleves nesten som virkelig på grunn av den lentikulære filmen som er lagt over, og når man går forbi krystallen, er det som om man kan se bevegelser i overflaten.
Som kunstnerne uttrykker det, var intensjonen med Metakrystallen at den skulle danne et midtpunkt i rommet. Verket innehar motsetninger som tyngde og letthet, organisk og geometrisk, håndfast og virtuelt, og solid og flyktig. I tillegg til at Metakrystallen gir rommet identitet, mener noen av skolens elever at krystallen er lykkebringende og dermed god å ha i nærheten på eksamensdagen.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2014,
Grefsen skole