Geranier
1951
Om kunstverket
I maleriet Geranier ser vi en fruktskål på et bord og geranier som reiser seg fra en potte. Vi aner sollyset som skinner inn i rommet gjennom et vindu. Formene antydes med kraftige, definerte linjer og klare fargeflater. Motivet er abstrahert ned til de mest nødvendige bestanddeler uten å tippe over i det nonfigurative; det er viktig for Johan Fredrik Michelet at vi kan identifisere et motiv.
Ved siden av sitt virke som kunstner, skulle Michelet også bli en av etterkrigstidens viktigste teoretikere. Med forankring i Georg Jacobsens konstruktive lære og i kubismen bidro Michelets kritikker og teoretiske tekster til å legitimere abstrakt etterkrigsmodernisme i Norge.
Ifølge Michelet var bildets viktigste oppgave å gjenskape tilværelsen i malerisk form. Med denne hensikt var det viktig at kunstneren tok utgangspunkt i den etablerte europeiske tradisjonen kjennetegnet av naturobservasjon. Likevel verdsatte han abstrakte bilder fremfor nøyaktige gjengivelser av den ytre verden. Dette begrunnet han med at tilstedeværelse i verden innebærer en automatisk og nødvendig abstrahering av omgivelsene. Mennesket oppfatter ikke alt i synsfeltet som det faktisk er, ei heller registreres alle lyder, lukter eller berøringer korrekt. Inntrykk sorteres og forenkles, noen velges vekk mens andre blir gitt prioritet. Dermed kan Michelet påstå at det ikke er det illusjonistiske bildet som er mest sannferdig, men heller det maleriet som anerkjenner abstraksjonen og benytter seg av dette som strategi. Den mest nøyaktige gjengivelse av tilværelsen er derfor den kunsten som oversetter virkelighetens grunntrekk til geometrisk struktur, som tydeliggjør enkelte linjer og farger, og velger vekk andre.
For Michelet var malerkunstens endelige formål å gi en utvidet forståelse av menneskets tilstedeværelse i verden. Billedflaten blir en arena hvor virkelighetens underliggende struktur kan avdekkes og undersøkes, hvor større og mindre grad av abstraksjon på et vis blir ulike påstander om verden. Derfor var forankringen i observert virkelighet avgjørende for Michelet. Nonfigurative bilder uten denne forankringen var sjeldent å betrakte som fullverdig kunst.
Om kunstverket
I maleriet Geranier ser vi en fruktskål på et bord og geranier som reiser seg fra en potte. Vi aner sollyset som skinner inn i rommet gjennom et vindu. Formene antydes med kraftige, definerte linjer og klare fargeflater. Motivet er abstrahert ned til de mest nødvendige bestanddeler uten å tippe over i det nonfigurative; det er viktig for Johan Fredrik Michelet at vi kan identifisere et motiv.
Ved siden av sitt virke som kunstner, skulle Michelet også bli en av etterkrigstidens viktigste teoretikere. Med forankring i Georg Jacobsens konstruktive lære og i kubismen bidro Michelets kritikker og teoretiske tekster til å legitimere abstrakt etterkrigsmodernisme i Norge.
Ifølge Michelet var bildets viktigste oppgave å gjenskape tilværelsen i malerisk form. Med denne hensikt var det viktig at kunstneren tok utgangspunkt i den etablerte europeiske tradisjonen kjennetegnet av naturobservasjon. Likevel verdsatte han abstrakte bilder fremfor nøyaktige gjengivelser av den ytre verden. Dette begrunnet han med at tilstedeværelse i verden innebærer en automatisk og nødvendig abstrahering av omgivelsene. Mennesket oppfatter ikke alt i synsfeltet som det faktisk er, ei heller registreres alle lyder, lukter eller berøringer korrekt. Inntrykk sorteres og forenkles, noen velges vekk mens andre blir gitt prioritet. Dermed kan Michelet påstå at det ikke er det illusjonistiske bildet som er mest sannferdig, men heller det maleriet som anerkjenner abstraksjonen og benytter seg av dette som strategi. Den mest nøyaktige gjengivelse av tilværelsen er derfor den kunsten som oversetter virkelighetens grunntrekk til geometrisk struktur, som tydeliggjør enkelte linjer og farger, og velger vekk andre.
For Michelet var malerkunstens endelige formål å gi en utvidet forståelse av menneskets tilstedeværelse i verden. Billedflaten blir en arena hvor virkelighetens underliggende struktur kan avdekkes og undersøkes, hvor større og mindre grad av abstraksjon på et vis blir ulike påstander om verden. Derfor var forankringen i observert virkelighet avgjørende for Michelet. Nonfigurative bilder uten denne forankringen var sjeldent å betrakte som fullverdig kunst.