Motlys
1974
Om kunstverket
På 1960- og 70-tallet var Turid Holter en drivkraft i arbeidet for å få stofftrykk anerkjent som billedkunst. Selv regnet hun Motlys for ett av bevisene på at hun selv hadde utviklet seg til en fullgod billedkunstner. Formspråket viser et sterkt slektskap med den tids abstrakte maleri.
I Motlys har Holter arbeidet både med blokktrykk og sprøytemaling. Blokkene laget hun av isopor. Det var et letthåndterlig materiale som veide lite og var raskt å skjære i med glødetråd. Størrelsen på blokkene kunne derfor enkelt varieres. De er brukt på en svært fri måte. Komposisjonen er villet kaotisk med kontrasterende former og fargefelter dekket av bølgende linjer, prikker og streker. Samtidig har bildet fått en klar struktur gjennom at det er satt sammen av 12 vertikale baner.
Her og der skinner den ubleika seilduken gjennom som et lys bakfra. Når vi ser noe i motlys blir det som er foran oss mørkt og vanskelig å se. Så også her. Et rutemønster kan indikere at vi ser ut et vindu, men det vi ser oppløser seg i fragmenter og skyggefigurer. Likevel lar det seg identifisere noen gjenkjennelige former i det ellers abstrakte bildet. Tydeligst er to sommerfugler med en avrevet vinge i øverste høyre del. De er identiske med sommerfuglen i ett av hennes mest kjente bilder Det endelige sammenbrudd fra 1972 (selv om de er vendt motsatt vei). Det handler om hennes fortvilelse over forurensning og naturødeleggelse. I Motlys er det ikke et så tydelig budskap, men både sommerfuglene og flere grafiske elementer knytter de to verkene sammen.
Kunstverket befinner seg på Haraldrud gjenbruksstasjon
Innkjøpt, kommunalt fond 1974
Om kunstverket
På 1960- og 70-tallet var Turid Holter en drivkraft i arbeidet for å få stofftrykk anerkjent som billedkunst. Selv regnet hun Motlys for ett av bevisene på at hun selv hadde utviklet seg til en fullgod billedkunstner. Formspråket viser et sterkt slektskap med den tids abstrakte maleri.
I Motlys har Holter arbeidet både med blokktrykk og sprøytemaling. Blokkene laget hun av isopor. Det var et letthåndterlig materiale som veide lite og var raskt å skjære i med glødetråd. Størrelsen på blokkene kunne derfor enkelt varieres. De er brukt på en svært fri måte. Komposisjonen er villet kaotisk med kontrasterende former og fargefelter dekket av bølgende linjer, prikker og streker. Samtidig har bildet fått en klar struktur gjennom at det er satt sammen av 12 vertikale baner.
Her og der skinner den ubleika seilduken gjennom som et lys bakfra. Når vi ser noe i motlys blir det som er foran oss mørkt og vanskelig å se. Så også her. Et rutemønster kan indikere at vi ser ut et vindu, men det vi ser oppløser seg i fragmenter og skyggefigurer. Likevel lar det seg identifisere noen gjenkjennelige former i det ellers abstrakte bildet. Tydeligst er to sommerfugler med en avrevet vinge i øverste høyre del. De er identiske med sommerfuglen i ett av hennes mest kjente bilder Det endelige sammenbrudd fra 1972 (selv om de er vendt motsatt vei). Det handler om hennes fortvilelse over forurensning og naturødeleggelse. I Motlys er det ikke et så tydelig budskap, men både sommerfuglene og flere grafiske elementer knytter de to verkene sammen.
Kunstverket befinner seg på Haraldrud gjenbruksstasjon
Innkjøpt, kommunalt fond 1974
