Historien
1927Om kunstverket
I 1927 ga generalkonsul Peter Krag "freskobrødrene" Axel Revold, Alf Rolfsen og Per Krohg i oppdrag å utsmykke en Osloskole, og senere bekostet han arbeider av de samme kunstnerne til andre av Oslos bygninger. Dermed bidro han til at det norske monumentalmaleriet blomstret i mellomkrigstiden.
Det ble Hersleb skole som skulle utsmykkes, og som tema for de drøyt 12 kvadratmeter store feltene valgte kunstnerne ulike skolefag. Fordi feltene ikke inngikk i klart definerte rom savnet tydeligvis Rolfsen i sitt arbeid arkitekturelementer som han kunne spille på i bildets komposisjon. Derfor anså han egentlig ikke oppdraget som en romutsmykking, men som bestilling av et stort bilde.
Som tema for framstillingen av historiefaget valgte han sjøsettingen av Osebergskipet, for i sagaene heter det gjerne at om våren ble skipene sjøsatt. Fartøyet gjengis i sterk perspektivisk forkortning og gir scenen et dramatisk liv. Hovedmotivet med sjøsettingen danner også en bevegelse innover mot høyre i bildet. Denne fortsetter deretter og vendes mot venstre i gjengivelsen av skipet ute på fjorden, og dermed anes en slags sirkelbevegelse i bildet – rundt fjellknatten og fram igjen bak de stående figurene helt til venstre.
Det har vært diskutert hvorvidt komposisjonen ble helt vellykket. Den sterke perspektiviske forkortningen i skipsskroget øker drivet i framstillingen, men det har nok ikke vært lett å tilpasse motivet til det langstrakte billedformatet. Derfor kan midtpartiet virke avkuttet både oppe og nede, som om bildet egentlig er et utsnitt av en større komposisjon.
Om kunstverket
I 1927 ga generalkonsul Peter Krag "freskobrødrene" Axel Revold, Alf Rolfsen og Per Krohg i oppdrag å utsmykke en Osloskole, og senere bekostet han arbeider av de samme kunstnerne til andre av Oslos bygninger. Dermed bidro han til at det norske monumentalmaleriet blomstret i mellomkrigstiden.
Det ble Hersleb skole som skulle utsmykkes, og som tema for de drøyt 12 kvadratmeter store feltene valgte kunstnerne ulike skolefag. Fordi feltene ikke inngikk i klart definerte rom savnet tydeligvis Rolfsen i sitt arbeid arkitekturelementer som han kunne spille på i bildets komposisjon. Derfor anså han egentlig ikke oppdraget som en romutsmykking, men som bestilling av et stort bilde.
Som tema for framstillingen av historiefaget valgte han sjøsettingen av Osebergskipet, for i sagaene heter det gjerne at om våren ble skipene sjøsatt. Fartøyet gjengis i sterk perspektivisk forkortning og gir scenen et dramatisk liv. Hovedmotivet med sjøsettingen danner også en bevegelse innover mot høyre i bildet. Denne fortsetter deretter og vendes mot venstre i gjengivelsen av skipet ute på fjorden, og dermed anes en slags sirkelbevegelse i bildet – rundt fjellknatten og fram igjen bak de stående figurene helt til venstre.
Det har vært diskutert hvorvidt komposisjonen ble helt vellykket. Den sterke perspektiviske forkortningen i skipsskroget øker drivet i framstillingen, men det har nok ikke vært lett å tilpasse motivet til det langstrakte billedformatet. Derfor kan midtpartiet virke avkuttet både oppe og nede, som om bildet egentlig er et utsnitt av en større komposisjon.