Seierherren vender hjem
1927
Om kunstverket
Veggmaleriet viser en rytter som omkranses av en figurgruppe. Liknende scener kjennes fra Ness samtidige staffelimalerier, og selv om disse er relativt små, mer enn antyder de kunstnerens evne til å uttrykke seg i store formater. Maleriet kalte han Seierherren vender hjem, og selv om verken rytteren eller øvrige personer har individuelle trekk, må det dreie seg om en mann på kunstnerens alder som hylles som en helt. Derfor kan det sees som en personifisering av geniet som forvalter overmenneskelig kraft og styrke – eller det handler om kunstnerkallet, altså om kunstneren som et geni.
Ness var interessert i litteratur og filosofi, og særlig leste han forfattere som Baudelaire, Kierkegaard og Nietzsche. I sine brev understreket han at en kunstner nødvendigvis ville søke det fullkomne, og derfor måtte han nærmest være et overmenneske for å lykkes – slik som Michelangelo, Rafael, van Gogh eller Delacroix. Inntrykk fra slike kunstnere kan spores i bildets oppbygning og dramatiske karakter, men formalt er innflytelsen tydeligere fra læreren Axel Revold, som hjalp ham fram. I motivvalg og tematikk er det derimot lite som knytter an til Revold og andre av mellomkrigstidens monumentalmalere – med deres hyllest av nasjonens åndshøvdinger og av nasjonsbyggingens anonyme slitere. Som helhet framstår bildet som en karakteristisk og selvstendig form for tjuetallsklassisisme, skapt av en kunstner som kom fra små kår og hadde hatt en tung vei å gå. Bildet ble malt relativt kort tid før Ness døde av tuberkulose i Paris, bare 25 år gammel.
Innkommet 1927, Østensjø skole
Om kunstverket
Veggmaleriet viser en rytter som omkranses av en figurgruppe. Liknende scener kjennes fra Ness samtidige staffelimalerier, og selv om disse er relativt små, mer enn antyder de kunstnerens evne til å uttrykke seg i store formater. Maleriet kalte han Seierherren vender hjem, og selv om verken rytteren eller øvrige personer har individuelle trekk, må det dreie seg om en mann på kunstnerens alder som hylles som en helt. Derfor kan det sees som en personifisering av geniet som forvalter overmenneskelig kraft og styrke – eller det handler om kunstnerkallet, altså om kunstneren som et geni.
Ness var interessert i litteratur og filosofi, og særlig leste han forfattere som Baudelaire, Kierkegaard og Nietzsche. I sine brev understreket han at en kunstner nødvendigvis ville søke det fullkomne, og derfor måtte han nærmest være et overmenneske for å lykkes – slik som Michelangelo, Rafael, van Gogh eller Delacroix. Inntrykk fra slike kunstnere kan spores i bildets oppbygning og dramatiske karakter, men formalt er innflytelsen tydeligere fra læreren Axel Revold, som hjalp ham fram. I motivvalg og tematikk er det derimot lite som knytter an til Revold og andre av mellomkrigstidens monumentalmalere – med deres hyllest av nasjonens åndshøvdinger og av nasjonsbyggingens anonyme slitere. Som helhet framstår bildet som en karakteristisk og selvstendig form for tjuetallsklassisisme, skapt av en kunstner som kom fra små kår og hadde hatt en tung vei å gå. Bildet ble malt relativt kort tid før Ness døde av tuberkulose i Paris, bare 25 år gammel.
Innkommet 1927, Østensjø skole
