Ellen Lenvik  (1946)

Sommernatt

1977
Ull, lin, bast
191 x 139 cm
OKK.E.08785

Om kunstverket

Sommernatt viser et nattlandskap. Himmelen går i sjatteringer fra dunkel lilla mot lysere blå-fiolett, og sentrert i motivet ser vi en spiss fjelltopp bakenfor en eng. Fjellet er vevd i et grønt bas...

Sommernatt viser et nattlandskap. Himmelen går i sjatteringer fra dunkel lilla mot lysere blå-fiolett, og sentrert i motivet ser vi en spiss fjelltopp bakenfor en eng. Fjellet er vevd i et grønt bastmateriale, som illuderer gress-strå; de stikker ut fra selve vevnaden og danner slik et svakt relieff. Delvis skjult i den viltvoksende engen er teksten Mine netter. Alle sommerens varme timer vevd inn i tekstilet, i blokkbokstaver utført i ulike farger. Disse gir inntrykk av en lekenhet, og er med på å forsterke inntrykket av en bekymringsfri og rolig sommernatt. Samtidig har verket en melankolsk lengsel ved seg - viser det et savn etter den norske natur?

Verket har en fin materialitet. Det er taktilt, og motivet er stemningsskapende og følsomt. De mørke sjatteringene behersker Lenvik svært godt, og de går ofte igjen i hennes arbeider. Den enkle og stramme rye-teknikken som er benyttet er fornyet ved at hun har kombinert den med utradisjonelle materialer. Lenvik er utdannet ved prestisjefylte Edinburgh College of Art, og Sommernatt ble til mens kunstneren bodde i Skottland. I denne perioden ble hun svært bevisst en tilknytning til norsk landskap. Teksten som er vevd inn i teppet er hentet fra Knut Hamsuns PAN, som Lenvik leste flere ganger i sin ungdom. Boken er preget av poetiske og mytiske stemnings- og naturskildringer.

Med forankring i nordnorsk tekstiltradisjon og med nye impulser fra utlandet utviklet hun sitt særegne formspråk. Først viste hun tredimensjonale tekstiler, vevd med grove strukturer. På 70-tallet kom tilknytningen til Nord-Norge til syne i flere av hennes arbeider, og Sommernatt er et eksempel på dette. På 80-tallet fikk billedveven en oppblomstring, og blant kunstnerne som slo gjennom på denne tiden var Ellen Lenvik.

Innkjøpt 1985, til utsmykking av et sykehjem

© Ellen Lenvik / BONO Fotografi: © Kulturetaten Tekst: Kikki Salazar Wennesland