Fjell, Fjell og sekk
2013
Om kunstverket
Norges høyeste fjell – i Oslo
«Enige og tro til Dovre faller» sa Eidsvollsmennene da de svor ed til den norske grunnloven i 1814. Dette sitter i bakhodet når vi snakker om det norske grunnfjellet som et symbolsk begrep. Nå har Anna Daniell flyttet en bit av «grunnfjellet» til hipsternes samlingsplass Grünerløkka.
Grünerløkka er de senere årene omdannet fra arbeiderbydel til de kule, unge voksnes foretrukne lekegrind. Dette kalles gentrifisering og er et fenomen som først ble beskrevet i 1964. «Hipster» er et enda yngre begrep, og det vil garantert ikke leve like lenge som begrepet «grunnfjell». Det siste peker på noe som alltid har vært her, og som aldri vil forsvinne så lenge Jorden består. Hipstere er et motefenomen som fort kan vise seg å gå inn i historiebøkenes glemsel.
Store deler av Oslo står på skifer- og leirgrunn. Du skal grave dypt før du kommer ned til grunnfjellet. Derfor er det så fint at Oslos befolkning – Grünerløkkas hipstere inkludert – nå kan både se og ta på en bit av selveste grunnfjellet. Det dreier seg riktig nok ikke om Dovre, men Anna Daniell har funnet en meget god erstatning. For på trappen foran inngangen til Atelier Nord (som brukes som visningssted for mediekunst) i Olav Ryes Plass 2 står det som ser ut som en gjenglemt ryggsekk med en stein oppi. Steinen er hentet fra Galdhøpiggen, landets høyeste fjell og et populært turistmål. Og ikke nok med det, i bakgården finner du en enda større stein fra Galdhøpiggen, på en sokkel støpt i betong. Denne er gjennomboret av en stang som er like knall blå som den glinsende sekken som står på trappen.
Fjell og sekk og Fjell, som de to skulpturene heter, er veldig konkrete og enkle å forstå. Dette er kunst som snakker direkte til publikum, og som kommuniserer utmerket uten lange forklaringer. Samtidig beveger vi oss inn i symbolverdenen, for det Anna Daniell gjør er å minne byens borgere på at det finnes en virkelighet utenfor den urbane bystrukturen. Nå er riktignok nordmenn ivrige turgjengere, og få lands innbyggere har et like nært forhold til naturen som nordmenn. Men midt i den urbane jungelen er en ekte stein – som attpåtil er hentet fra Galdhøpiggen – faktisk en sjeldenhet. I hvert fall er en rå og ubearbeidet stein sjelden vare.
I det urbane landskapet er det mye stein, men den er hugget, formet og tilpasset de behov vi har. Derfor er en funnet stein, direkte fra naturen, et objekt med stor symbolsk kraft. Det at den 135 centimeter høye steinen hviler på en 50 centimeter høy betongsokkel definerer steinen som kunst, noe som ytterligere forsterkes av den blå stangen som er boret gjennom steinen. Denne typen ting ville ingen steinsprenger funnet på. Dette er en type kunst som ble utviklet på 1960- tallet, da bruken av objekter fra virkeligheten – såkalte assemblager – fant en ny retning. Dette fikk også innflytelse på skulptur, og etter hvert ble det å inkorporere ubearbeidede naturelementer i skulpturer en viktig retning innen kunsten.
Mens Fjell møter sin betrakter i full menneskehøyde (total høyde er 185 centimeter), må du bøye deg ned for å undersøke Fjell og sekk. Skulpturen består av en stein fra toppen av Galdhøpiggen som stikker opp fra en åpen, blåmalt sekk i naturlig størrelse. Sekken er en bronseavstøpning av en Fjällräven dagstursekk som er veldig populær blant byfolk. Men – spørsmålet er om originalen ville fungert på en dagstur til Galdhøpiggen? Dermed peker skulpturen på forholdet mellom natur og kultur, mot vår utnyttelse av naturen som forlystelses- og rekreasjonsarena, og de urbane hipsternes behov for å markere at de er noe annet enn de er gjennom klær og tilbehør – for eksempel en Fjällräven sekk. Med slike tanker i bakhodet blir opplevelsen av de to skulpturene ekstra interessant.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2013, Olav Ryes plass 4
Om kunstverket
Norges høyeste fjell – i Oslo
«Enige og tro til Dovre faller» sa Eidsvollsmennene da de svor ed til den norske grunnloven i 1814. Dette sitter i bakhodet når vi snakker om det norske grunnfjellet som et symbolsk begrep. Nå har Anna Daniell flyttet en bit av «grunnfjellet» til hipsternes samlingsplass Grünerløkka.
Grünerløkka er de senere årene omdannet fra arbeiderbydel til de kule, unge voksnes foretrukne lekegrind. Dette kalles gentrifisering og er et fenomen som først ble beskrevet i 1964. «Hipster» er et enda yngre begrep, og det vil garantert ikke leve like lenge som begrepet «grunnfjell». Det siste peker på noe som alltid har vært her, og som aldri vil forsvinne så lenge Jorden består. Hipstere er et motefenomen som fort kan vise seg å gå inn i historiebøkenes glemsel.
Store deler av Oslo står på skifer- og leirgrunn. Du skal grave dypt før du kommer ned til grunnfjellet. Derfor er det så fint at Oslos befolkning – Grünerløkkas hipstere inkludert – nå kan både se og ta på en bit av selveste grunnfjellet. Det dreier seg riktig nok ikke om Dovre, men Anna Daniell har funnet en meget god erstatning. For på trappen foran inngangen til Atelier Nord (som brukes som visningssted for mediekunst) i Olav Ryes Plass 2 står det som ser ut som en gjenglemt ryggsekk med en stein oppi. Steinen er hentet fra Galdhøpiggen, landets høyeste fjell og et populært turistmål. Og ikke nok med det, i bakgården finner du en enda større stein fra Galdhøpiggen, på en sokkel støpt i betong. Denne er gjennomboret av en stang som er like knall blå som den glinsende sekken som står på trappen.
Fjell og sekk og Fjell, som de to skulpturene heter, er veldig konkrete og enkle å forstå. Dette er kunst som snakker direkte til publikum, og som kommuniserer utmerket uten lange forklaringer. Samtidig beveger vi oss inn i symbolverdenen, for det Anna Daniell gjør er å minne byens borgere på at det finnes en virkelighet utenfor den urbane bystrukturen. Nå er riktignok nordmenn ivrige turgjengere, og få lands innbyggere har et like nært forhold til naturen som nordmenn. Men midt i den urbane jungelen er en ekte stein – som attpåtil er hentet fra Galdhøpiggen – faktisk en sjeldenhet. I hvert fall er en rå og ubearbeidet stein sjelden vare.
I det urbane landskapet er det mye stein, men den er hugget, formet og tilpasset de behov vi har. Derfor er en funnet stein, direkte fra naturen, et objekt med stor symbolsk kraft. Det at den 135 centimeter høye steinen hviler på en 50 centimeter høy betongsokkel definerer steinen som kunst, noe som ytterligere forsterkes av den blå stangen som er boret gjennom steinen. Denne typen ting ville ingen steinsprenger funnet på. Dette er en type kunst som ble utviklet på 1960- tallet, da bruken av objekter fra virkeligheten – såkalte assemblager – fant en ny retning. Dette fikk også innflytelse på skulptur, og etter hvert ble det å inkorporere ubearbeidede naturelementer i skulpturer en viktig retning innen kunsten.
Mens Fjell møter sin betrakter i full menneskehøyde (total høyde er 185 centimeter), må du bøye deg ned for å undersøke Fjell og sekk. Skulpturen består av en stein fra toppen av Galdhøpiggen som stikker opp fra en åpen, blåmalt sekk i naturlig størrelse. Sekken er en bronseavstøpning av en Fjällräven dagstursekk som er veldig populær blant byfolk. Men – spørsmålet er om originalen ville fungert på en dagstur til Galdhøpiggen? Dermed peker skulpturen på forholdet mellom natur og kultur, mot vår utnyttelse av naturen som forlystelses- og rekreasjonsarena, og de urbane hipsternes behov for å markere at de er noe annet enn de er gjennom klær og tilbehør – for eksempel en Fjällräven sekk. Med slike tanker i bakhodet blir opplevelsen av de to skulpturene ekstra interessant.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2013, Olav Ryes plass 4
