Bathers I
1998
Om kunstverket
Anne-Karin Furunes uttrykker seg med det perforerte maleriet ved å utnytte den optiske effekt som hullene gir. Bathers I viser badende barn på en solfylt strand. På avstand ser det store maleriet ut som et fotografi, men etter hvert som man går nærmere er det som om motivet forsvinner, og det skapes en optisk virkning som gjør det umulig å se noe annet enn svarte felt på det gulmalte lerretet. Hullene som svermer over bildet skaper lys og skygge og et billeduttrykk som endrer seg. Bildet blir et arrangement der betrakteren deltar med sine egne bevegelser. Det har en type dobbelthet idet det både er konkret, samtidig som det svinner hen. Det flyktige og foranderlige forsterkes av motivet. Det knytter seg noe forgjengelig over det; barna i vannet, barna som i tidens fylde ikke lenger er barn. Virkningen er forførende, flyktig og drømmende.
Anne-Karin Furunes var blant de norske kunstnerne som brøt med 80-tallets modernistiske og ekspressive form og søkte nye muligheter i maleriet. Furunes har utviklet sin spesielle perforeringsteknikk. Hun arbeider med fotobasert maleri hvor hun trykker fotografi på lerret eller stålplater som deretter perforeres med små hull lignende fotografiske piksler. Teknikken skaper en form for forsinkelse i oppfatningen av motivet, og betrakterens bevegelser blir en del av bildet. Motivene omhandler ofte mennesker der bildemateriale lenge ble hentet fra familiealbum. Etterhvert har Furunes interessert seg for gamle fotoarkiv. Her har tematikken gjerne en politisk historisk ladning hvor hun forteller historier som har blitt glemt eller ikke blitt fortalt. Slik gir Furunes menneskene hun portretterer en stemme.
Innkjøpt, Oslo kommunes kunstordning 2016, Ruseløkka skole
Om kunstverket
Anne-Karin Furunes uttrykker seg med det perforerte maleriet ved å utnytte den optiske effekt som hullene gir. Bathers I viser badende barn på en solfylt strand. På avstand ser det store maleriet ut som et fotografi, men etter hvert som man går nærmere er det som om motivet forsvinner, og det skapes en optisk virkning som gjør det umulig å se noe annet enn svarte felt på det gulmalte lerretet. Hullene som svermer over bildet skaper lys og skygge og et billeduttrykk som endrer seg. Bildet blir et arrangement der betrakteren deltar med sine egne bevegelser. Det har en type dobbelthet idet det både er konkret, samtidig som det svinner hen. Det flyktige og foranderlige forsterkes av motivet. Det knytter seg noe forgjengelig over det; barna i vannet, barna som i tidens fylde ikke lenger er barn. Virkningen er forførende, flyktig og drømmende.
Anne-Karin Furunes var blant de norske kunstnerne som brøt med 80-tallets modernistiske og ekspressive form og søkte nye muligheter i maleriet. Furunes har utviklet sin spesielle perforeringsteknikk. Hun arbeider med fotobasert maleri hvor hun trykker fotografi på lerret eller stålplater som deretter perforeres med små hull lignende fotografiske piksler. Teknikken skaper en form for forsinkelse i oppfatningen av motivet, og betrakterens bevegelser blir en del av bildet. Motivene omhandler ofte mennesker der bildemateriale lenge ble hentet fra familiealbum. Etterhvert har Furunes interessert seg for gamle fotoarkiv. Her har tematikken gjerne en politisk historisk ladning hvor hun forteller historier som har blitt glemt eller ikke blitt fortalt. Slik gir Furunes menneskene hun portretterer en stemme.
Innkjøpt, Oslo kommunes kunstordning 2016, Ruseløkka skole