Badebillede
1940Om kunstverket
Bildet tar for seg et av verdenskunstens klassiske motiver. Nakne mennesker i natur presenteres modernistisk, oppstykket og kontrollert i billedflaten. Storstein velger vekk tradisjonelt sentralperspektiv og jobber med oppdeling av figur og rom, abstraherte fargeflater og tydelige beskrivende linjer som holder de ulike elementene fast i billedflaten.
Vi ser fire nakne figurer, en av dem i en liten båt, ved kysten i et kupert landskap. Tre av fire figurer strekker seg omtrent over hele lerretets høyde og er plassert ved siden av hverandre som dekorative elementer i flaten. Figurene har et maskeaktig utseende vi kjenner fra Picasso og de fremstår ikke nevneverdig individualiserte. Fargeflatene fører lyset gjennom komposisjonen og skaper balanse i bildet.
I 1920 reiste Storstein til Paris hvor møtet med Picassos kubistiske nyvinninger skulle få stor betydning for hans videre utvikling. Han får også interesse for den tidlige renessansen under et italiabesøk i 1933. Kombinasjonen av det konstruktive og det klassiskinspirerte er typisk for senkubismen og skulle kjennetegne hele Storsteins kunsterskap. Hjemme i Norge gikk Storstein på Statens Kunstakademi under Georg Jacobsen i klassen av 1935-36. Jacobsen er sett på som en foregangsfigur i norsk sammenheng når det kommer til det konstruerte bildet og arven etter kubismen. Han representerer den ledende strømmen i norsk kunstliv i tiden og står i kontrast til mer formoppløsende bevegelser som surrealismen eller ekspresjonismen. Som sine medstudenter lå Aage Storsteins interesse hovedsakelig i billedbyggende problemer.
Det er verdt å nevne at Badebillede er fra 1940, samme år som Storstein begynte på monomentalutsmykningen Menneskerettighetene (1940 – 1949) i vestre galleri i Oslo rådhus, et av kunstnerens hovedverk. De dekorative og konstruktive strategiene som skal til for å mestre store vanskelige formater i monumentalmaleriet utarbeides først i slike mindre arbeider.
Mottatt i gave til Oslo Konserthus
Om kunstverket
Bildet tar for seg et av verdenskunstens klassiske motiver. Nakne mennesker i natur presenteres modernistisk, oppstykket og kontrollert i billedflaten. Storstein velger vekk tradisjonelt sentralperspektiv og jobber med oppdeling av figur og rom, abstraherte fargeflater og tydelige beskrivende linjer som holder de ulike elementene fast i billedflaten.
Vi ser fire nakne figurer, en av dem i en liten båt, ved kysten i et kupert landskap. Tre av fire figurer strekker seg omtrent over hele lerretets høyde og er plassert ved siden av hverandre som dekorative elementer i flaten. Figurene har et maskeaktig utseende vi kjenner fra Picasso og de fremstår ikke nevneverdig individualiserte. Fargeflatene fører lyset gjennom komposisjonen og skaper balanse i bildet.
I 1920 reiste Storstein til Paris hvor møtet med Picassos kubistiske nyvinninger skulle få stor betydning for hans videre utvikling. Han får også interesse for den tidlige renessansen under et italiabesøk i 1933. Kombinasjonen av det konstruktive og det klassiskinspirerte er typisk for senkubismen og skulle kjennetegne hele Storsteins kunsterskap. Hjemme i Norge gikk Storstein på Statens Kunstakademi under Georg Jacobsen i klassen av 1935-36. Jacobsen er sett på som en foregangsfigur i norsk sammenheng når det kommer til det konstruerte bildet og arven etter kubismen. Han representerer den ledende strømmen i norsk kunstliv i tiden og står i kontrast til mer formoppløsende bevegelser som surrealismen eller ekspresjonismen. Som sine medstudenter lå Aage Storsteins interesse hovedsakelig i billedbyggende problemer.
Det er verdt å nevne at Badebillede er fra 1940, samme år som Storstein begynte på monomentalutsmykningen Menneskerettighetene (1940 – 1949) i vestre galleri i Oslo rådhus, et av kunstnerens hovedverk. De dekorative og konstruktive strategiene som skal til for å mestre store vanskelige formater i monumentalmaleriet utarbeides først i slike mindre arbeider.
Mottatt i gave til Oslo Konserthus