Blikk
1981
Om kunstverket
Stirrende blikk i mørket: Hva vil de oss? Svaret er åpent, men valget av motiv har en helt konkret bakgrunn. Rundt 1980 reiste Bente Sætrang med en kollega gjennom Vest-Afrika og krysset Sahara sittende bak på en lastebil. Turen gjorde et uutslettelig inntrykk: Mørket, nattehimmelen, blikkene, varmen og horisonten ble etter hjemkomsten formidlet i en rekke arbeider. Mange ble vist på en separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1982, der også Blikk ble vist offentlig for første gang.
Bente Sætrang har siden 1970-tallet vært en av Norges fremste tekstilkunstnere. Hun var i sin tid Norges første professor i tekstilkunst, og stofftrykk har vært hennes hovedmedium. I trykkingen av Blikk har hun benyttet en velkjent metode, silketrykkrammer på bomullsdamask. Fargene var fra Sandoz. De tilhører en kjemisk fargegruppe, Indigosoler, som nesten ingen bruker mer. Grunnen er at de er kompliserte å anvende, svært giftige og litt uberegnelige fordi de lar seg påvirke av luft- og temperaturforhold. Men de har en ubetinget fordel: De er helt lysekte. I tillegg gir de et varig og strålende fargeutbytte både i helt lyse og helt mørke valører, som demonstrert her i den dype, blåsvarte grunnfargen.
Valget av fargegruppe har dype røtter i stofftrykkets historie. Indigosoler ble brukt både av Wiener Werkstätte og Bauhausskolen, mens den første eksperten i Norge var Gro Jessen, en av Bente Sætrangs lærere på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo.
Om kunstverket
Stirrende blikk i mørket: Hva vil de oss? Svaret er åpent, men valget av motiv har en helt konkret bakgrunn. Rundt 1980 reiste Bente Sætrang med en kollega gjennom Vest-Afrika og krysset Sahara sittende bak på en lastebil. Turen gjorde et uutslettelig inntrykk: Mørket, nattehimmelen, blikkene, varmen og horisonten ble etter hjemkomsten formidlet i en rekke arbeider. Mange ble vist på en separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1982, der også Blikk ble vist offentlig for første gang.
Bente Sætrang har siden 1970-tallet vært en av Norges fremste tekstilkunstnere. Hun var i sin tid Norges første professor i tekstilkunst, og stofftrykk har vært hennes hovedmedium. I trykkingen av Blikk har hun benyttet en velkjent metode, silketrykkrammer på bomullsdamask. Fargene var fra Sandoz. De tilhører en kjemisk fargegruppe, Indigosoler, som nesten ingen bruker mer. Grunnen er at de er kompliserte å anvende, svært giftige og litt uberegnelige fordi de lar seg påvirke av luft- og temperaturforhold. Men de har en ubetinget fordel: De er helt lysekte. I tillegg gir de et varig og strålende fargeutbytte både i helt lyse og helt mørke valører, som demonstrert her i den dype, blåsvarte grunnfargen.
Valget av fargegruppe har dype røtter i stofftrykkets historie. Indigosoler ble brukt både av Wiener Werkstätte og Bauhausskolen, mens den første eksperten i Norge var Gro Jessen, en av Bente Sætrangs lærere på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo.