Enkelt nok
1978
Om kunstverket
Som i Roses øvrige produksjon fra slutten av 1960-tallet og framover preges maleriet av en nærmest virtuos fremstillingsform. Motivet fremstår som tydelig, men det er langt fra enkelt å få tak på hva som egentlig utspiller seg, og her ligger motivets paradoks. Vi ser en figur og noen gjenstander omsluttet av et knapt gjennomtrengelig mørke. Også ellers er det sparsomt med holdepunkter: En hånd holder i snorer forbundet med noe uidentifiserbart, kanskje en form for bekledning eller utstyr? Den ansiktsløse skikkelsen er tvetydig og synes å bestå av et for stort og ikke solid sammenføyd hylster. Og hva med den formen som dels utgjør en del av figuren og dels kan oppfattes som noe den bærer på?
Sannsynligvis dreier det seg om et sinnbilde av en person, om et slags "innvendig" menneske om man vil, slik Rose selv har karakterisert sine figurer. Ser vi i så fall en person som er i ferd med å bli et helt menneske, eller er det en kunstner i skapelsesprosessen? Dette drømmeaktige og tvetydige kan neppe forstås helt uten referanser til surrealismen, samtidig som det nok er mer av en personlig livsopplevelse enn en neddykking i vår felles underbevissthet som ligger til grunn. Uansett fortoner fremstillingen seg som både vakker og foruroligende, for i sine pansrede forsøk på forsvar mot truende, ytre krefter og indre oppløsning blir skikkelsen til et identifikasjonsobjekt for både angst og følelse av hjemløshet.
Innkjøpt, Kulturutvalget 1979
Om kunstverket
Som i Roses øvrige produksjon fra slutten av 1960-tallet og framover preges maleriet av en nærmest virtuos fremstillingsform. Motivet fremstår som tydelig, men det er langt fra enkelt å få tak på hva som egentlig utspiller seg, og her ligger motivets paradoks. Vi ser en figur og noen gjenstander omsluttet av et knapt gjennomtrengelig mørke. Også ellers er det sparsomt med holdepunkter: En hånd holder i snorer forbundet med noe uidentifiserbart, kanskje en form for bekledning eller utstyr? Den ansiktsløse skikkelsen er tvetydig og synes å bestå av et for stort og ikke solid sammenføyd hylster. Og hva med den formen som dels utgjør en del av figuren og dels kan oppfattes som noe den bærer på?
Sannsynligvis dreier det seg om et sinnbilde av en person, om et slags "innvendig" menneske om man vil, slik Rose selv har karakterisert sine figurer. Ser vi i så fall en person som er i ferd med å bli et helt menneske, eller er det en kunstner i skapelsesprosessen? Dette drømmeaktige og tvetydige kan neppe forstås helt uten referanser til surrealismen, samtidig som det nok er mer av en personlig livsopplevelse enn en neddykking i vår felles underbevissthet som ligger til grunn. Uansett fortoner fremstillingen seg som både vakker og foruroligende, for i sine pansrede forsøk på forsvar mot truende, ytre krefter og indre oppløsning blir skikkelsen til et identifikasjonsobjekt for både angst og følelse av hjemløshet.
Innkjøpt, Kulturutvalget 1979