Rådhustekstilene i Festgalleriet
1950-1952360 × 750 cm
360 × 360 cm
Om kunstverket
Kåre Michael Johan Jonsborgs tre monumentale billedvever i Rådhusets festgalleri ble gitt i gave til Oslo Rådhus i forbindelse med åpningen av landets og hovedstadens nye storstue. Billedvevene er utført av Else Halling, med assistanse fra Randi Nordbråthen, Berit Sigmundsøn, Tove Østby og Synnøve Thorne, samt fargespesialist Sunniva Lønning - etter kartonger av kunstneren Kåre Jonsborg. Jonsborg har i de tre teppene tatt utgangspunkt i en epoke i Christianias (senere Oslo) historie.
Hovedteppe, Batalje på Lilletorget, i midten måler 7,50 x 3,60, og er det største teppet vevet i Norge i ett stykke. Lilletorget på Vaterland er motivet, og perioden er 1700-årene. Episoden som skildres er en konfrontasjon der byens vektere nekter bøndene å gi hestene sine vann, i en kilde brukt som drikkevann. Handelsmann og Bondehandler Paul Thrane (1751-1830) griper inn og hjelper bøndene slik at de får tilgang til vannposten. Tema for teppet er jordbruk og handel. Batalje ved Lilletorget ble gitt til rådhuset av Selskapet Oslo Byes Vel.
Det ene av side-teppene skildrer kjølhalingsplassen ved de gamle tollbodene i 1740-årene. I området hvor Oslo børs ligger var det på den tiden sjøbuer og fisketorg. I tilknytning til sjøbuene var det lastekraner og kjølhalingsverksteder. Teppet Kjølhalingsplassen skildrer øyeblikket hvor et skip ankommer og fire karer driver gangspillet, den mekaniske trommelen som brukes for å hale tau med. Vi ser at de får krenget skipet ved hjelp av trossene festet i masten, og kan begynne arbeidet på kjølen i.e. den nederste og sentrale delen av skroget på en båt. Tema for teppet er sjøfart, som viktig næringsvei i det da Dansk-Norske riket.
Det andre sideteppet viser et sagbruk ved Akerselva. Vi ser en sagmester og «bakgutten» stå klare i det en stokk har ankommet via vannrennen. De to følger tømmeret over mot sagen som er drevet av underfallshjul. Tema for Sagbruket er trelasthandel og Akerselva som viktig transportåre for industri. Sideteppene er gitt i gave av henholdsvis Storebrand og Christiania Søforsikringsselskab.
Teppenes formspråk viser inspirasjon fra kjente «norske» middelalder-tepper, og italiensk og fransk billed- og tekstilkunst fra renessansen og barokken. Jonsborg foretok flere reiser, blant annet til flere byer i Italia og til Paris i årene han arbeidet med teppene. I litteraturen blir teppene til Jonsborg karakterisert som innledningen til moderne norsk billedvev. En epoke drevet frem av etableringen av A/S Norsk billedvev, som startet opp med vevingen av Jonsborgs tepper til Oslo rådhus.
Forhistorien var at under krigen arbeidet og forsket Else Halling, Sunniva Lønning og Kåre Jonsborg sammen, og utarbeidet både nye og gjenfant glemte teknikker knyttet til farging av spelsau-ull etter å ha studert og analysert gamle tepper. Spelsauens ull, som teppene i Rådhuset består av, har spesielle egenskaper. Den silkemyke bunnullen, tel, ligger under de glansfulle dekkhårene, tog, som i naturen fungerer som en «regnkappe». Denne egenskapen gir en helt spesiell effekt rent visuelt. Dekkhårene er spesielt glansfulle, og Halling og Co gjenoppdaget bruken av denne typen ull i tekstil i analyser av bla. Baldisholteppet (ca. 1040-1190). Slik ble en tradisjon gjenoppdaget og tatt i bruk igjen i Jonsborgs monumentale verk. Til hovedteppet Batalje på Lilletorget ble 25 kg spelsau-ull plukket ut fra en ullmengde på 1000 kg, samlet inn fra flere steder i landet.
Kåre Jonsborgs Oslo-tepper ble kåret som vinner etter en såkalt om-konkurranse utlyst i 1946. Oslo Byes Vel lyste opprinnelig ut en konkurranse like før krigen, hvor hele 25 utkast av flere anerkjente kunstnere ble presentert. Fem stykker ble den gang premiert, deriblant Kåre Jonsborg. Jonsborg satte seg grundig inn i den spesielle vevteknikken han hadde utarbeidet med Halling og Lønning, og bygget også sin egen vev i arbeidet med sitt konkurranseutkast, for kunne studere prosessen nøye. Resultatet var et nært samarbeid mellom maleren, fargespesialisten og veversken.
Om kunstverket
Kåre Michael Johan Jonsborgs tre monumentale billedvever i Rådhusets festgalleri ble gitt i gave til Oslo Rådhus i forbindelse med åpningen av landets og hovedstadens nye storstue. Billedvevene er utført av Else Halling, med assistanse fra Randi Nordbråthen, Berit Sigmundsøn, Tove Østby og Synnøve Thorne, samt fargespesialist Sunniva Lønning - etter kartonger av kunstneren Kåre Jonsborg. Jonsborg har i de tre teppene tatt utgangspunkt i en epoke i Christianias (senere Oslo) historie.
Hovedteppe, Batalje på Lilletorget, i midten måler 7,50 x 3,60, og er det største teppet vevet i Norge i ett stykke. Lilletorget på Vaterland er motivet, og perioden er 1700-årene. Episoden som skildres er en konfrontasjon der byens vektere nekter bøndene å gi hestene sine vann, i en kilde brukt som drikkevann. Handelsmann og Bondehandler Paul Thrane (1751-1830) griper inn og hjelper bøndene slik at de får tilgang til vannposten. Tema for teppet er jordbruk og handel. Batalje ved Lilletorget ble gitt til rådhuset av Selskapet Oslo Byes Vel.
Det ene av side-teppene skildrer kjølhalingsplassen ved de gamle tollbodene i 1740-årene. I området hvor Oslo børs ligger var det på den tiden sjøbuer og fisketorg. I tilknytning til sjøbuene var det lastekraner og kjølhalingsverksteder. Teppet Kjølhalingsplassen skildrer øyeblikket hvor et skip ankommer og fire karer driver gangspillet, den mekaniske trommelen som brukes for å hale tau med. Vi ser at de får krenget skipet ved hjelp av trossene festet i masten, og kan begynne arbeidet på kjølen i.e. den nederste og sentrale delen av skroget på en båt. Tema for teppet er sjøfart, som viktig næringsvei i det da Dansk-Norske riket.
Det andre sideteppet viser et sagbruk ved Akerselva. Vi ser en sagmester og «bakgutten» stå klare i det en stokk har ankommet via vannrennen. De to følger tømmeret over mot sagen som er drevet av underfallshjul. Tema for Sagbruket er trelasthandel og Akerselva som viktig transportåre for industri. Sideteppene er gitt i gave av henholdsvis Storebrand og Christiania Søforsikringsselskab.
Teppenes formspråk viser inspirasjon fra kjente «norske» middelalder-tepper, og italiensk og fransk billed- og tekstilkunst fra renessansen og barokken. Jonsborg foretok flere reiser, blant annet til flere byer i Italia og til Paris i årene han arbeidet med teppene. I litteraturen blir teppene til Jonsborg karakterisert som innledningen til moderne norsk billedvev. En epoke drevet frem av etableringen av A/S Norsk billedvev, som startet opp med vevingen av Jonsborgs tepper til Oslo rådhus.
Forhistorien var at under krigen arbeidet og forsket Else Halling, Sunniva Lønning og Kåre Jonsborg sammen, og utarbeidet både nye og gjenfant glemte teknikker knyttet til farging av spelsau-ull etter å ha studert og analysert gamle tepper. Spelsauens ull, som teppene i Rådhuset består av, har spesielle egenskaper. Den silkemyke bunnullen, tel, ligger under de glansfulle dekkhårene, tog, som i naturen fungerer som en «regnkappe». Denne egenskapen gir en helt spesiell effekt rent visuelt. Dekkhårene er spesielt glansfulle, og Halling og Co gjenoppdaget bruken av denne typen ull i tekstil i analyser av bla. Baldisholteppet (ca. 1040-1190). Slik ble en tradisjon gjenoppdaget og tatt i bruk igjen i Jonsborgs monumentale verk. Til hovedteppet Batalje på Lilletorget ble 25 kg spelsau-ull plukket ut fra en ullmengde på 1000 kg, samlet inn fra flere steder i landet.
Kåre Jonsborgs Oslo-tepper ble kåret som vinner etter en såkalt om-konkurranse utlyst i 1946. Oslo Byes Vel lyste opprinnelig ut en konkurranse like før krigen, hvor hele 25 utkast av flere anerkjente kunstnere ble presentert. Fem stykker ble den gang premiert, deriblant Kåre Jonsborg. Jonsborg satte seg grundig inn i den spesielle vevteknikken han hadde utarbeidet med Halling og Lønning, og bygget også sin egen vev i arbeidet med sitt konkurranseutkast, for kunne studere prosessen nøye. Resultatet var et nært samarbeid mellom maleren, fargespesialisten og veversken.
