Geografien
1927
Om kunstverket
I 1927 ga generalkonsul Peter Krag "freskobrødrene" Axel Revold, Alf Rolfsen og Per Krohg i oppdrag å utsmykke en Osloskole. Senere bekostet han arbeider av de samme kunstnerne til andre av Oslos bygninger og bidro dermed til at det norske monumentalmaleriet blomstret i mellomkrigstiden. Det ble Hersleb skole som skulle utsmykkes med fresker, selv om bildenes plassering der ikke egentlig fikk framstå i klart definerte rom. Dessuten passerer man dem helst på nært hold, slik at det blir vanskelig å danne seg et overblikk.
Som billedtema valgte kunstnerne ulike skolefag, og Revold tok for seg geografien. Omtrent midt på bildet sees en gutt som leker med en barkebåt mens han drømmer om store oppdagelser i fjerne strøk. Til venstre ligger Columbus skip utenfor en palmekledd øy med indianere. Så følger Nansens skute "Fram" i isen over Polhavet, mens den oppdagelsesreisende Henry Stanley til høyre er på vei gjennom Afrika.
Som når man i spillefilmer bruker uklarhet og tåke for å angi at det som følger er en drøm eller har hendt tidligere, forbindes her de ulike scenene av en slags skyformasjoner. Både dette kompositoriske grepet og den litt pliktskyldige framstillingen av de store oppdagelser kan virke lettvint, men gjør framstillingene enkle å forstå for skolebarn. Det siste kan også være grunnen til at Revold har forlatt den konsekvente bruken av flatevirkninger som preget hans fire år eldre fresker i Bergen Børs og som innledet den såkalte freskoepoken i norsk kunst. Isteden arbeider han nå med rundmodellering, noe som ikke minst er tydelig i gjengivelsen av gutten i forgrunnen.
Om kunstverket
I 1927 ga generalkonsul Peter Krag "freskobrødrene" Axel Revold, Alf Rolfsen og Per Krohg i oppdrag å utsmykke en Osloskole. Senere bekostet han arbeider av de samme kunstnerne til andre av Oslos bygninger og bidro dermed til at det norske monumentalmaleriet blomstret i mellomkrigstiden. Det ble Hersleb skole som skulle utsmykkes med fresker, selv om bildenes plassering der ikke egentlig fikk framstå i klart definerte rom. Dessuten passerer man dem helst på nært hold, slik at det blir vanskelig å danne seg et overblikk.
Som billedtema valgte kunstnerne ulike skolefag, og Revold tok for seg geografien. Omtrent midt på bildet sees en gutt som leker med en barkebåt mens han drømmer om store oppdagelser i fjerne strøk. Til venstre ligger Columbus skip utenfor en palmekledd øy med indianere. Så følger Nansens skute "Fram" i isen over Polhavet, mens den oppdagelsesreisende Henry Stanley til høyre er på vei gjennom Afrika.
Som når man i spillefilmer bruker uklarhet og tåke for å angi at det som følger er en drøm eller har hendt tidligere, forbindes her de ulike scenene av en slags skyformasjoner. Både dette kompositoriske grepet og den litt pliktskyldige framstillingen av de store oppdagelser kan virke lettvint, men gjør framstillingene enkle å forstå for skolebarn. Det siste kan også være grunnen til at Revold har forlatt den konsekvente bruken av flatevirkninger som preget hans fire år eldre fresker i Bergen Børs og som innledet den såkalte freskoepoken i norsk kunst. Isteden arbeider han nå med rundmodellering, noe som ikke minst er tydelig i gjengivelsen av gutten i forgrunnen.
