Fossegrimen
2021
Om kunstverket
Fossegrimen er en stor treskulptur som møter deg når du går av busseholdeplassen ved Lindeberg sykehjem. Tore Eidebakk Reisch har her brukt kjerneved av hoggstmoden tettvokst furu fra Nordmøre og Trøndelag til å lage en skulptur med tre lange trebein som henger sammen i toppen med en bro laget av sylinderformede kobberrør. Lyd av rennende vann ispedd et element av folkemusikk spiller fra toppen av skulpturen, og mens man står under den tiltar lyden av det fossende vannet, som et ekko av bekken som renner i et lite fossefall på andre siden av Lindeberghjemmet. Treverket er skåret med tradisjonelle verktøy som øks, pjål, teksle, kniv og huljern, noe som gir avrundede former og gjør at treverket minner om rennende vann. Dette fremheves av små kobberplater som reflekterer sollyset som treffer skulpturen – til sammen minner tre og kobber om et fossefall som glitrer i sola.
I eventyrene er Fossegrimen en forførende skapning som lokker til seg folk med sitt vakre felespill. Han er villig til å lære bort felespillet, hvis man gjør et stort nok offer, og slik er han et bilde på fossens vakre, men også potensielt farlige, natur. Også de menneskelignende trebenkene rundt Eidebakk Reischs treskulptur ser ut til å være både lokket og tynget av Fossegrimen. De ser ut som at de nærmest er slått bakover av skapningens imponerende tilstedeværen. Skulpturen har et kraftig og stødig uttrykk, men kan samtidig virke truende der den ruver over deg med sine lange ben. Som Louise Bourgeois’ edderkoppskulptur Maman virker også Fossegrimen på samme tid beskyttende og truende. Eidebakk Reischs treskulptur bærer slik budskap om naturens forlokkende og fortryllende egenskaper, samtidig som den oppfordrer til varsomhet og respekt i møte med naturens mektige krefter.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2021, Lindeberghjemmet
Om kunstverket
Fossegrimen er en stor treskulptur som møter deg når du går av busseholdeplassen ved Lindeberg sykehjem. Tore Eidebakk Reisch har her brukt kjerneved av hoggstmoden tettvokst furu fra Nordmøre og Trøndelag til å lage en skulptur med tre lange trebein som henger sammen i toppen med en bro laget av sylinderformede kobberrør. Lyd av rennende vann ispedd et element av folkemusikk spiller fra toppen av skulpturen, og mens man står under den tiltar lyden av det fossende vannet, som et ekko av bekken som renner i et lite fossefall på andre siden av Lindeberghjemmet. Treverket er skåret med tradisjonelle verktøy som øks, pjål, teksle, kniv og huljern, noe som gir avrundede former og gjør at treverket minner om rennende vann. Dette fremheves av små kobberplater som reflekterer sollyset som treffer skulpturen – til sammen minner tre og kobber om et fossefall som glitrer i sola.
I eventyrene er Fossegrimen en forførende skapning som lokker til seg folk med sitt vakre felespill. Han er villig til å lære bort felespillet, hvis man gjør et stort nok offer, og slik er han et bilde på fossens vakre, men også potensielt farlige, natur. Også de menneskelignende trebenkene rundt Eidebakk Reischs treskulptur ser ut til å være både lokket og tynget av Fossegrimen. De ser ut som at de nærmest er slått bakover av skapningens imponerende tilstedeværen. Skulpturen har et kraftig og stødig uttrykk, men kan samtidig virke truende der den ruver over deg med sine lange ben. Som Louise Bourgeois’ edderkoppskulptur Maman virker også Fossegrimen på samme tid beskyttende og truende. Eidebakk Reischs treskulptur bærer slik budskap om naturens forlokkende og fortryllende egenskaper, samtidig som den oppfordrer til varsomhet og respekt i møte med naturens mektige krefter.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2021, Lindeberghjemmet
