Jevndøgn
2017
Om kunstverket
Verket på Haugen skole fremmer en romlig og kroppslig forståelse av begrepet jevndøgn, som også er verkets tittel. Jevndøgn inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange over hele verden. Det skjer fordi jordens akse da står vinkelrett på, om man trekker en linje mellom solen og ekvator. Helt konkret består verket av tolv betongsøyler, hver med en speilside i blankpolert stål og med metallrister nede langs bakken eller formet som benker. De tolv søylene representerer storbyer plassert ut i et usynlig verdenskart.
I verket kan tid oppleves på tre måter: I metallspeilene, i de faktiske skyggene som endrer seg med solens bane og i en låst tid representert av metallristene. Disse viser nemlig skyggen slik den hadde sett ut på jevndøgn klokken 12 hvis søylen hadde stått i den storbyen den representerer. Speilene er montert på den siden solen da hadde truffet på vårjevndøgn, og disse forteller derfor også om byen ligger på den nordlige eller sørlige halvkule. Lengden på metallskyggen røper avstanden til ekvator. På jevndøgnene kan de faktiske skyggene sammenlignes opp mot de statiske skyggepartiene.
Kunstnerne kaller verket for et læringslandskap, og har utarbeidet forslag til bruk av verket i undervisningen. Elevene kan få en forståelse av byenes posisjon i forhold til ekvator og til hverandre, samt deres geografiske og klimatiske forskjeller. Det kan brukes som et slags solur for å lære om solens bane og skyggens bevegelse på jorden, om kontinentene, havene og havstrømninger.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2017
Om kunstverket
Verket på Haugen skole fremmer en romlig og kroppslig forståelse av begrepet jevndøgn, som også er verkets tittel. Jevndøgn inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange over hele verden. Det skjer fordi jordens akse da står vinkelrett på, om man trekker en linje mellom solen og ekvator. Helt konkret består verket av tolv betongsøyler, hver med en speilside i blankpolert stål og med metallrister nede langs bakken eller formet som benker. De tolv søylene representerer storbyer plassert ut i et usynlig verdenskart.
I verket kan tid oppleves på tre måter: I metallspeilene, i de faktiske skyggene som endrer seg med solens bane og i en låst tid representert av metallristene. Disse viser nemlig skyggen slik den hadde sett ut på jevndøgn klokken 12 hvis søylen hadde stått i den storbyen den representerer. Speilene er montert på den siden solen da hadde truffet på vårjevndøgn, og disse forteller derfor også om byen ligger på den nordlige eller sørlige halvkule. Lengden på metallskyggen røper avstanden til ekvator. På jevndøgnene kan de faktiske skyggene sammenlignes opp mot de statiske skyggepartiene.
Kunstnerne kaller verket for et læringslandskap, og har utarbeidet forslag til bruk av verket i undervisningen. Elevene kan få en forståelse av byenes posisjon i forhold til ekvator og til hverandre, samt deres geografiske og klimatiske forskjeller. Det kan brukes som et slags solur for å lære om solens bane og skyggens bevegelse på jorden, om kontinentene, havene og havstrømninger.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2017
