Tors bukker
2017
Om kunstverket
Anna Widéns skulptur Tors bukker i Torshovdalen tar utgangspunkt i stedsnavnet Torshov og historien om de to bukkene som dro vognen til den norrøne guden Tor. Torshovdalen har fått sitt navn fra gården Torshov som skal ha ligget her, og det sies at guden Tor ble dyrket på dette stedet.
Da Tor var ute og kjørte buldret og lynte det, og dette kunne forklare naturfenomenet tordenvær. Tors bukker het Tanngnjóstr (som skar tenner) og Tanngrisnir (som hadde glisne tenner). De kraftige, lange hornene som slynger seg opp og ned i jordsmonnet bak de to dyrene viser hvor gamle de er. Tor selv er ikke til stede. Kanskje har bukkene dratt ut i verden på egen hånd og tatt fri fra pliktene sine?
Widéns skulptur fremstår både som gjenkjennelige figurer og abstraksjon. Komposisjonen er tilpasset landskapet og de omkringliggende trærs rotsystem. Skulpturen er støpt i betong og etterbehandlet med impregnering og voks. Originalen (støpeformen) er sammensatt av utallige småstykker av tre funnet i skogen. I tillegg er pil, papir og leire brukt i modelleringen. Å bygge skulpturer på denne måten kan sammenlignes med å legge et abstrakt puslespill og samtidig etterstrebe en figurativ og gjenkjennelig form.
Skulpturen er utviklet som svar på spørsmålet om hvordan å utforme en interessant skulptur for barn, uten å legge seg opp til lekeapparatenes utbredte estetikk. Størrelsen på elementene i skulpturgruppen er tilpasset små kropper og den levende og detaljerte overflaten inviterer til berøring, klatring og lek.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2017
Om kunstverket
Anna Widéns skulptur Tors bukker i Torshovdalen tar utgangspunkt i stedsnavnet Torshov og historien om de to bukkene som dro vognen til den norrøne guden Tor. Torshovdalen har fått sitt navn fra gården Torshov som skal ha ligget her, og det sies at guden Tor ble dyrket på dette stedet.
Da Tor var ute og kjørte buldret og lynte det, og dette kunne forklare naturfenomenet tordenvær. Tors bukker het Tanngnjóstr (som skar tenner) og Tanngrisnir (som hadde glisne tenner). De kraftige, lange hornene som slynger seg opp og ned i jordsmonnet bak de to dyrene viser hvor gamle de er. Tor selv er ikke til stede. Kanskje har bukkene dratt ut i verden på egen hånd og tatt fri fra pliktene sine?
Widéns skulptur fremstår både som gjenkjennelige figurer og abstraksjon. Komposisjonen er tilpasset landskapet og de omkringliggende trærs rotsystem. Skulpturen er støpt i betong og etterbehandlet med impregnering og voks. Originalen (støpeformen) er sammensatt av utallige småstykker av tre funnet i skogen. I tillegg er pil, papir og leire brukt i modelleringen. Å bygge skulpturer på denne måten kan sammenlignes med å legge et abstrakt puslespill og samtidig etterstrebe en figurativ og gjenkjennelig form.
Skulpturen er utviklet som svar på spørsmålet om hvordan å utforme en interessant skulptur for barn, uten å legge seg opp til lekeapparatenes utbredte estetikk. Størrelsen på elementene i skulpturgruppen er tilpasset små kropper og den levende og detaljerte overflaten inviterer til berøring, klatring og lek.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2017
