Her

«Her» – hvor er det? Du tenker kanskje – i likhet med mange andre – at svaret er enkelt. Og som tittel på to videoverk i nye Kuben yrkesarena viser det seg å være ganske så presist. Men fullt så enkelt er det ikke.

Dette skal ikke handle om filosofi. Men det er alltid interessant å titte bak begrepene. Og i tilfellet med Kjell Bjørgeengens to videoverk Her I og Her II gir titlene en grunn til å tenke litt over innholdet. Som filosofisk betraktning er svaret ikke så opplagt som det kan synes. Begrepet «her» dreier seg om sted, men det kan også dreie seg om en tilstand relatert til tid og utstrekning. Vi sier for eksempel «å være til stede, her og nå» – et utsagn som indikerer at man er til stede på dette stedet med sin fulle oppmerksomhet – i stedet for å tenke på noe annet. Men et sted, «her», har også eksistert tidligere, og det vil eksistere i fremtiden. De fysiske omgivelsene forandres over tid. I en slik sammenheng vil «her» kunne ha mange ulike betydninger, avhengig av hvilket tidspunkt «her» forholder seg til.

Når Kjell Bjørgeengens to videoverk har begrepet «her» i titlene er den enkleste forklaringen at «her» betegner et sted. Det viser seg å stemme fordi de to videoene, som strekker seg over flere skjermer, viser bearbeidede opptak gjort i bygget – Kuben yrkesarena – under og etter byggeprosessen. Stedet er definert, men allerede her ser vi at det dukker opp et tidsspenn, en forskyvning i råmaterialet som indikerer at innholdet skifter karakter fordi det er filmet på ulike stadier i byggeprosessen. Når vi betrakter de to videoverkene skjønner vi ganske fort at beskrivelsen av stedet for opptakene stemmer. Ulike bilder vandrer sakte over de mange skjermene, foran en abstrahert, filmet bakgrunn. Hva som er hva i videoene lar seg vanskelig definere, men innimellom ser vi bilder der vi kjenner igjen bygningselementer tre ut av den elektronisk skapte abstraksjonen. Opptakene ser ganske spesielle ut fordi de er bearbeidet i datamaskinen, eller interpolert ut fra en matematisk formel. Den visuelle abstraksjonen skaper det som best kan kalles en svevende opplevelse der tid og rom oppheves til fordel for en fascinerende billedverden i sakte endring. Men så skjer det som er helt uventet, og som bryter med tittelens «Her»: Plutselig dukker det opp bilder av kirsebærtrær i blomst. De er gjengitt i tre forskjellige abstraksjonsnivåer, men det er liten tvil om hva det er du ser. I forhold til de ulike abstraksjonsnivåene i videoenes hovedsekvenser er dette veldig lesbart og konkret.

Bildene av kirsebærblomstene er et klart brudd med resten av de to kunstverkenes innhold. Det sekvensene med blomstene også gjør er at de skaper et brudd i forhold til titlenes «Her». For dette må jo være filmet et annet sted: Det er snakk om et annet «Her», ikke bare rent fysisk i form av stedet bildene er filmet, men også en annen del av virkeligheten, nemlig den naturskapte i motsetning til den menneske- og kulturskapte. Dette elementet introduseres bare i den ene videosekvensen, i den rekken av videoskjermer som henger høyt på en teglvegg vis-á-vis biblioteket. Det andre videoverket er plassert på en vegg ved vrimlearealet i nærheten av resepsjonen. Rekken av skjermer er brettet rundt hjørnet på auditoriets yttervegg, noe som gjør at dette er et verk man ikke unngår å se hver eneste dag.

Kunstneren bak videoverkene, Kjell Bjørgeengen, har jobbet med dette mediet i en årrekke. De to verkene, Her I og Her II, fremstår som kulminasjonen av en langvarig forskning i seriell bruk av datamanipulert videokunst. Han har jobbet med rekker av skjermer flere ganger tidligere, og bevegelsen over skjermene har ofte vært ledsaget av musikk skapt av noen av våre fremste musikere. Denne gangen tillater ikke sammenhengen at verkene presenteres med lyd. De fleste som passerer de to videoverkene hver dag vil oppleve at den visuelle rikdommen og det mystiske uttrykket er rikt nok til å fenge og holde på interessen over tid. Det gjør at dette er kunst som stadig forandrer seg i møtet med betrakteren.