En blå stasjon
2016
Om kunstverket
Verket En blå stasjon er nær 30 kvadratmeter stort og plassert høyt oppe på fondveggen ved Løren stasjons vestlige utgang, i motsatt ende av stasjonens hovedadkomst. Maleriet fanger blikket til de reisende fra hele perrongområdet og spiller hovedrollen i stasjonshallen. Hallen befinner seg 26 meter under bakken og det hvelvede taket er utført i blåfarget sprøytebetong. I samarbeid med stasjonens arkitekt Arne Henriksen, har kunstneren Sverre Wyller også medvirket til fargesetting av selve takhvelvet. Verkets tittel refererer herav både til maleriet spesielt og fjellhallen det er en del av.
En blå stasjon er utført i den avanserte teknikken fresko, men har et minimalistisk uttrykk. Den rike og fargemettede flaten viser en enkel komposisjon - en stilisert lampe som henger over et bord. Bord og lampe kan gi assosiasjoner til studie, konsentrasjon eller til ettertanke. Motivet kan også leses som flate og geometrisk form. Fremstillingen er emblematisk og minner om skiltspråkets streben etter klarhet, en stilisert form som spiller på språket i den øvrige infrastrukturen i stasjonen. Fargen blå har vært Sporveiens signalfarge helt tilbake til de første trikkene.
Det hverdagslige motivet, lampen og bordet, i samspill med det blå og rommets luftige dimensjoner inviterer til en rolig pause på veien til eller fra.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2016
Om kunstverket
Verket En blå stasjon er nær 30 kvadratmeter stort og plassert høyt oppe på fondveggen ved Løren stasjons vestlige utgang, i motsatt ende av stasjonens hovedadkomst. Maleriet fanger blikket til de reisende fra hele perrongområdet og spiller hovedrollen i stasjonshallen. Hallen befinner seg 26 meter under bakken og det hvelvede taket er utført i blåfarget sprøytebetong. I samarbeid med stasjonens arkitekt Arne Henriksen, har kunstneren Sverre Wyller også medvirket til fargesetting av selve takhvelvet. Verkets tittel refererer herav både til maleriet spesielt og fjellhallen det er en del av.
En blå stasjon er utført i den avanserte teknikken fresko, men har et minimalistisk uttrykk. Den rike og fargemettede flaten viser en enkel komposisjon - en stilisert lampe som henger over et bord. Bord og lampe kan gi assosiasjoner til studie, konsentrasjon eller til ettertanke. Motivet kan også leses som flate og geometrisk form. Fremstillingen er emblematisk og minner om skiltspråkets streben etter klarhet, en stilisert form som spiller på språket i den øvrige infrastrukturen i stasjonen. Fargen blå har vært Sporveiens signalfarge helt tilbake til de første trikkene.
Det hverdagslige motivet, lampen og bordet, i samspill med det blå og rommets luftige dimensjoner inviterer til en rolig pause på veien til eller fra.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2016