Utenfor Elverhøy skole ligger Mari Røysamb og Ole Roséns tre monumentale snurrebasser "rundtomkring". De blankpolerte skulpturene utført i konkave og konvekse former speiler og forvrenger både himme...
Utenfor Elverhøy skole ligger Mari Røysamb og Ole Roséns tre monumentale snurrebasser "rundtomkring". De blankpolerte skulpturene utført i konkave og konvekse former speiler og forvrenger både himmelen og omgivelsene, og skolebarn kan gjenkjenne seg selv som merkelige skikkelser tittende tilbake på seg selv. Mellom skulpturene er det anlagt en spillskive hvor elevene kan bruke egne snurrebasser.
Snurrebasser finnes over hele verden, og har eksistert så lenge at opprinnelsen ikke er kjent. Kanskje begynte man å snurre med nøtter eller skjell. I Kina har både voksne og barn snurret «tsa lin» og «ko-en-gen» i århundrer. I Japan har de «koma asobi», og den jødiske varianten av leken heter «dreidel» - en terningaktig snurretopp med tegn, brukt i et spill som i hvert fall går tilbake til romertiden. I Europa var en versjon der man startet spinningen med snor mest vanlig, noe som fortsatt er et populært spill i India. Snurretopper var også den aller første leken som ble patentert i USA. En lang rekke nyere versjoner er kommet til, drevet med magnetisme eller pumper, men de enkleste snurrebassene spinner man fremdeles med fingrene.
Flere av Mari Røysamb og Ole Roséns verker trigger undring og nysgjerrighet. Nysgjerrighet er en universell drivkraft i mennesket uansett alder, og kan ende i både læring, lek og nye oppdagelser. Kunstnerduoens arbeider har også sterke visuelle og formale kvaliteter, og som på Elverhøy skole, ofte også med et humoristisk tilsnitt.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2017
