Binokkel
2017
Om kunstverket
Fasadeskulpturen Binokkel på Fernanda Nissen skole, tematiserer Fernanda Nissens liv, og forestiller en enorm – faktisk flere meter stor – brille, hvor formen er bøyet frem av stålrør. Den er montert høyt oppe på skolebyggets gavlvegg og er utformet som en såkalt binokkel, av samme type som Fernanda Nissen bar og som gjør henne gjenkjennelig i de andre verkene på skolen der hun figurerer mer eller mindre direkte.
Brilleskulpturen, som er i stål, knytter ellers an til en senmodernistisk kunstretning. Innenfor pop art, som oppstod sent på 1950-tallet, er manipulering med proporsjoner et utbredt virkemiddel. Dette er dessuten et trekk ved samtidskunst generelt, særlig i uterom av et visst omfang.
Et lite objekt som gjentas i monumentalt format kommuniserer gjerne på et konseptuelt, eller idémessig plan. Skulpturens størrelse forsterker brillens iboende idé, som et generelt symbol for tilegning av kunnskap. På samme tid kan skulpturen formidle et lett og uhøytidelig uttrykk, noe som kommuniserer godt med barn og ungdom.
Brilleskulpturen har dessuten en emblematisk karakter. På grunn av størrelsen er den synlig på lang avstand. Som et landemerke eller kjennetegn på bygget kan skulpturen bidra til skolens visuelle identitet over tid. Et slikt kjennetegn vil føre til undring og spørsmål rundt identitet.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2017Om kunstverket
Fasadeskulpturen Binokkel på Fernanda Nissen skole, tematiserer Fernanda Nissens liv, og forestiller en enorm – faktisk flere meter stor – brille, hvor formen er bøyet frem av stålrør. Den er montert høyt oppe på skolebyggets gavlvegg og er utformet som en såkalt binokkel, av samme type som Fernanda Nissen bar og som gjør henne gjenkjennelig i de andre verkene på skolen der hun figurerer mer eller mindre direkte.
Brilleskulpturen, som er i stål, knytter ellers an til en senmodernistisk kunstretning. Innenfor pop art, som oppstod sent på 1950-tallet, er manipulering med proporsjoner et utbredt virkemiddel. Dette er dessuten et trekk ved samtidskunst generelt, særlig i uterom av et visst omfang.
Et lite objekt som gjentas i monumentalt format kommuniserer gjerne på et konseptuelt, eller idémessig plan. Skulpturens størrelse forsterker brillens iboende idé, som et generelt symbol for tilegning av kunnskap. På samme tid kan skulpturen formidle et lett og uhøytidelig uttrykk, noe som kommuniserer godt med barn og ungdom.
Brilleskulpturen har dessuten en emblematisk karakter. På grunn av størrelsen er den synlig på lang avstand. Som et landemerke eller kjennetegn på bygget kan skulpturen bidra til skolens visuelle identitet over tid. Et slikt kjennetegn vil føre til undring og spørsmål rundt identitet.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2017