Slaget ved Stamford Bridge
1935-1937
Om kunstverket
I de to teppene hedres kong Harald Hardråde som ble regnet som Oslos grunnlegger. I det første beseirer den angelsaksiske hæren under kong Harold Godwinson i 1066 en invasjonsstyrke ledet av Harald og den angelsaksiske kongens bror Toste Godwinson. De to ble drept sammen med mange av sine menn, og hendelsen regnes som vikingtidens slutt. Scenen har en nøytral bakgrunn uten dybdevirkning der figurer av ulike dimensjoner, alt etter deres viktighet, opptrer samtidig. Enhver plass er fylt med figurer og gjenstander., og slik minner framstillingen om middelalderens bilder. Ved utformingen av motivet bygget Revold på en illustrasjon av den engelske munken, krønikeforfatteren og illustratøren Mattheus av Paris (ca. 1200 – 59).
Ut over sagaens ord om at "Harald lot reise en kjøpstad", fantes det ingen forbilder for det andre teppet som viser Haralds grunnleggelse av Oslo. På storslagent vis skildrer Revold hvordan kongen kommer ridende gjennom byporten med grunnleggelsesdokumenter, omgitt av hoff, borgere og bygningsarbeidere. I bakgrunnen reiser byen seg, riktignok uten at det i verket gjøres forsøk på noen historisk rekonstruksjon. Selv om formene virker friere i dette teppet, røpes fortsatt inntrykk fra middelalderens billedspråk.
I 1934 ble teppene bestilt som de første kunstverkene til rådhuset. De ble vevd av den anerkjente tekstilkunstneren Greve etter maleren Revolds kartonger – en framgangsmåte som den gang var vanlig for framstilling av billedvev. I "Hardråderommet" står for øvrig skulpturen Måtehold av Odd Hilt (1915 – 86). Den personifiserte dyden blander her vann i vinen ved hjelp av to begre. Skulpturen er en replikk av et arbeid utført til Nidarosdomen og ble i 1950 gitt av Trondheim som gave.
Om kunstverket
I de to teppene hedres kong Harald Hardråde som ble regnet som Oslos grunnlegger. I det første beseirer den angelsaksiske hæren under kong Harold Godwinson i 1066 en invasjonsstyrke ledet av Harald og den angelsaksiske kongens bror Toste Godwinson. De to ble drept sammen med mange av sine menn, og hendelsen regnes som vikingtidens slutt. Scenen har en nøytral bakgrunn uten dybdevirkning der figurer av ulike dimensjoner, alt etter deres viktighet, opptrer samtidig. Enhver plass er fylt med figurer og gjenstander., og slik minner framstillingen om middelalderens bilder. Ved utformingen av motivet bygget Revold på en illustrasjon av den engelske munken, krønikeforfatteren og illustratøren Mattheus av Paris (ca. 1200 – 59).
Ut over sagaens ord om at "Harald lot reise en kjøpstad", fantes det ingen forbilder for det andre teppet som viser Haralds grunnleggelse av Oslo. På storslagent vis skildrer Revold hvordan kongen kommer ridende gjennom byporten med grunnleggelsesdokumenter, omgitt av hoff, borgere og bygningsarbeidere. I bakgrunnen reiser byen seg, riktignok uten at det i verket gjøres forsøk på noen historisk rekonstruksjon. Selv om formene virker friere i dette teppet, røpes fortsatt inntrykk fra middelalderens billedspråk.
I 1934 ble teppene bestilt som de første kunstverkene til rådhuset. De ble vevd av den anerkjente tekstilkunstneren Greve etter maleren Revolds kartonger – en framgangsmåte som den gang var vanlig for framstilling av billedvev. I "Hardråderommet" står for øvrig skulpturen Måtehold av Odd Hilt (1915 – 86). Den personifiserte dyden blander her vann i vinen ved hjelp av to begre. Skulpturen er en replikk av et arbeid utført til Nidarosdomen og ble i 1950 gitt av Trondheim som gave.
