Spill
2015
Om kunstverket
På toppen av trappeamfiet i Granstangen skoles allrom har Marius Martinussen laget det fargesterke veggmaleriet Spill som brer seg ut i rommet. Maleriet er et energisk og pulserende bilde som fungerer som samlende punkt for hele rommet.
På hver side av trappen fortsetter et nytt maleri, men her i et mye mer dempet uttrykk. På tvers av spilene danner det seg et abstrakt bilde med forsiktige og svevende former som brer seg utover mesaninen.
På toppen av trappen har kunstneren benyttet seg av en metode som han kaller kontrollert tilfeldighet. Han bestemmer farger og graderinger som han blander seg fram til og påfører med sparkel på stedet, uten å vite hvordan det vil oppføre seg sammen. Maleriet males derfor lag på lag helt til det anses ferdig.
Spileveggen har en annen framgangsmåte: På hver eneste spile er det malt en organisk, nærmest skjelvende linje, de fleste hvite, men i noen områder har de fått farge. Alle spiler er unike og begrenses kun av spilens størrelse. Dette gjør at det til tross for spilenes strenge geometri skapes en visuell uforutsigbarhet.
Med to ulike kunstneriske metoder og en kombinasjon av kontrollerte og tilfeldige prosesser, skaper kunstneren som tittelen sier, et vekslende spill mellom ro og vibrerende energi. Det oppstår en intens tilstedeværelse som virker samlende og gjør en oppmerksom på det arkitektoniske rommet.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2015
Om kunstverket
På toppen av trappeamfiet i Granstangen skoles allrom har Marius Martinussen laget det fargesterke veggmaleriet Spill som brer seg ut i rommet. Maleriet er et energisk og pulserende bilde som fungerer som samlende punkt for hele rommet.
På hver side av trappen fortsetter et nytt maleri, men her i et mye mer dempet uttrykk. På tvers av spilene danner det seg et abstrakt bilde med forsiktige og svevende former som brer seg utover mesaninen.
På toppen av trappen har kunstneren benyttet seg av en metode som han kaller kontrollert tilfeldighet. Han bestemmer farger og graderinger som han blander seg fram til og påfører med sparkel på stedet, uten å vite hvordan det vil oppføre seg sammen. Maleriet males derfor lag på lag helt til det anses ferdig.
Spileveggen har en annen framgangsmåte: På hver eneste spile er det malt en organisk, nærmest skjelvende linje, de fleste hvite, men i noen områder har de fått farge. Alle spiler er unike og begrenses kun av spilens størrelse. Dette gjør at det til tross for spilenes strenge geometri skapes en visuell uforutsigbarhet.
Med to ulike kunstneriske metoder og en kombinasjon av kontrollerte og tilfeldige prosesser, skaper kunstneren som tittelen sier, et vekslende spill mellom ro og vibrerende energi. Det oppstår en intens tilstedeværelse som virker samlende og gjør en oppmerksom på det arkitektoniske rommet.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2015
