Skulpturhagen
2015
Om kunstverket
På gressletta utenfor Granstangen skole står syv skulpturer av syv ulike kunstnere på lyse sokler spredt rundt i landskapet. De står sammen, men likevel hver for seg, som om de deltar i en lydløs, distansert samtale. På hver sin måte og med hvert sitt kunstneriske språk kommenterer de forskjellige menneskers erfaringer.
Jeannette Christensen har gjort utvalget av skulpturer, og tanken er at mangfoldet av uttrykk kan fungere som utgangspunkt for samtaler på tvers av kulturell bakgrunn. Som en fortelling som man kan bevege seg rundt i, eller som stasjoner i en løype. Slik kan de også fungere som memoreringsteknikk der man knytter det man skal huske til noe visuelt, nesten som en puggepark.
Som samlende grep har hun valgt å sette alle skulpturene på sokler laget i betong. Vi kjenner bruk av sokkelen helt tilbake til antikken, men også fra dagens parker og offentlige miljøer. Soklene understreker her båndene mellom samtidskunsten og kunsthistorien, men forteller også at disse hører sammen, til tross for individuelle forskjeller.
Filosofens stein, versjon II av Jeannette Christensen (f. 1958) skal assosiere til en klump med leire som er i ferd med å bli formet, med tydelige avtrykk av fingre og hånden som bearbeider materialet. Skulpturen henspiller også til det å bli formet. Skulpturen er hugget i steinen Ekerødsyenitt.
Fosteret av Gustav Vigeland (1869 - 1943) står på hodet og markerer inngangen til livet, som metafor for den syklusen vi alle er en del av, og i denne sammenhengen også for skolen som er med på å forme livene våre. Fosteret er støpt i bronse og datert 1923. Den samme skulpturen finner man også i Vigelandsparken, på den såkalte Barneplassen.
Skulpturen Byste og klode av Istvan Lisztes (f. 1942, Ungarn) åpner med et stillferdig og innadvendt uttrykk for de store spørsmålene om mennesket og vårt forhold til den kloden vi befinner oss på. Den stiliserte formen kan gi assosiasjoner til oldtidens egyptiske statuer. Skulpturen er støpt i bronse.
Huset av Hanne Tyrmi (f. 1954) representerer mennesket som et skapende og lekende individ. Med alle dets konstruksjoner, trapper, vinduer, dører, innganger og utganger, er huset mer enn et hjem, den er også en slags hjerne, eller et bilde på et komplekst samfunn. Huset er støpt i bronse.
Football av Khaled Jarrar (f. 1976, Palestina) er støpt av betongbiter han har hakket løs fra murene som separerer palestinere og israelere på Vestbredden, og står i påtagelig kontrast til den frie leken og livsutfoldelsen man forbinder med fotball. Fotballen kan også ligne en jordklode, og med sin globale utbredelse kan fotballen symbolisere håp om en bedre og mer fredelig framtid.
Skulpturen Totem av Bjørn Bjarre (f. 1966) består av mange hoder oppå hverandre. De ulike ansiktsuttrykkene i karikert tegneseriespråk gir uttrykk for følelser, og blir til et tårn av ulike, til dels motstridende sinnstemninger. Totem er støpt i bronse.
Skulpturen Looking up, versjon II av Petter Hepsø (f. 1973) er også støpt i bronse. Langbein-figuren som sitter på kanten av sokkelen og dingler med beina mens han skuer utover, virker ubekymret, men forholdet mellom hode og kropp inngir et inntrykk av å ikke vokse helt i takt.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2015
Om kunstverket
På gressletta utenfor Granstangen skole står syv skulpturer av syv ulike kunstnere på lyse sokler spredt rundt i landskapet. De står sammen, men likevel hver for seg, som om de deltar i en lydløs, distansert samtale. På hver sin måte og med hvert sitt kunstneriske språk kommenterer de forskjellige menneskers erfaringer.
Jeannette Christensen har gjort utvalget av skulpturer, og tanken er at mangfoldet av uttrykk kan fungere som utgangspunkt for samtaler på tvers av kulturell bakgrunn. Som en fortelling som man kan bevege seg rundt i, eller som stasjoner i en løype. Slik kan de også fungere som memoreringsteknikk der man knytter det man skal huske til noe visuelt, nesten som en puggepark.
Som samlende grep har hun valgt å sette alle skulpturene på sokler laget i betong. Vi kjenner bruk av sokkelen helt tilbake til antikken, men også fra dagens parker og offentlige miljøer. Soklene understreker her båndene mellom samtidskunsten og kunsthistorien, men forteller også at disse hører sammen, til tross for individuelle forskjeller.
Filosofens stein, versjon II av Jeannette Christensen (f. 1958) skal assosiere til en klump med leire som er i ferd med å bli formet, med tydelige avtrykk av fingre og hånden som bearbeider materialet. Skulpturen henspiller også til det å bli formet. Skulpturen er hugget i steinen Ekerødsyenitt.
Fosteret av Gustav Vigeland (1869 - 1943) står på hodet og markerer inngangen til livet, som metafor for den syklusen vi alle er en del av, og i denne sammenhengen også for skolen som er med på å forme livene våre. Fosteret er støpt i bronse og datert 1923. Den samme skulpturen finner man også i Vigelandsparken, på den såkalte Barneplassen.
Skulpturen Byste og klode av Istvan Lisztes (f. 1942, Ungarn) åpner med et stillferdig og innadvendt uttrykk for de store spørsmålene om mennesket og vårt forhold til den kloden vi befinner oss på. Den stiliserte formen kan gi assosiasjoner til oldtidens egyptiske statuer. Skulpturen er støpt i bronse.
Huset av Hanne Tyrmi (f. 1954) representerer mennesket som et skapende og lekende individ. Med alle dets konstruksjoner, trapper, vinduer, dører, innganger og utganger, er huset mer enn et hjem, den er også en slags hjerne, eller et bilde på et komplekst samfunn. Huset er støpt i bronse.
Football av Khaled Jarrar (f. 1976, Palestina) er støpt av betongbiter han har hakket løs fra murene som separerer palestinere og israelere på Vestbredden, og står i påtagelig kontrast til den frie leken og livsutfoldelsen man forbinder med fotball. Fotballen kan også ligne en jordklode, og med sin globale utbredelse kan fotballen symbolisere håp om en bedre og mer fredelig framtid.
Skulpturen Totem av Bjørn Bjarre (f. 1966) består av mange hoder oppå hverandre. De ulike ansiktsuttrykkene i karikert tegneseriespråk gir uttrykk for følelser, og blir til et tårn av ulike, til dels motstridende sinnstemninger. Totem er støpt i bronse.
Skulpturen Looking up, versjon II av Petter Hepsø (f. 1973) er også støpt i bronse. Langbein-figuren som sitter på kanten av sokkelen og dingler med beina mens han skuer utover, virker ubekymret, men forholdet mellom hode og kropp inngir et inntrykk av å ikke vokse helt i takt.
Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2015
