Mønster, mønster 2
1998
Om kunstverket
Helt siden studietiden tidlig på 1980-tallet på tekstilavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole har Astrid Løvaas og Kirsten Wagle samarbeidet. Alle verk er signert med begges navn. Fordi Mønster, mønster 2 er laget som et sceneteppe til Engebråten ungdomsskole, har kunstnerne valgt et røft formspråk. Rommet det henger i har en asymmetrisk form. Det inspirerte dem til å lage to forskjellige deler, som likevel hører sammen.
Mønsteret på den mørke delen består av ruter som kunstnerne har trykket for hånd med en treblokk på 2 x 2 cm. Trykkingen lot de bare stå til uten bruk av linjering. Oppå har de festet lange remser med refleksbånd, som får et motspill i den selvlysende rød-oransje fargen i den andre delen. Denne er trykket på et beige ullstoff ved bruk av runde plankebiter. Slik oppstår et mønster av store og grove rundinger. Også her er det påført et – i tekstilkunstnerisk sammenheng – overraskende element i form av spredte rundinger av mørkt regntøy.
Ved å trekke inn refleksbånd og regntøy etableres en forbindelse til noe allment kjent og hverdagslig. Løvaas & Wagle har ofte brukt gjenbrukstøy, som nylonstrømper og ulltepper, i sine arbeider. På slutten av 1990-tallet begynte de også å samle på regntøy, og det har de fortsatt med siden. Interessen for mønster er derimot noe som forankrer dem trygt i tekstilkunsten. Repetisjonen av ruter og sirkler skaper en visuell rytme, som gjør at språket i dette sceneteppet oppleves som sanselig og suggererende.
Kunstprosjekt, 2%- fondet 1998
Om kunstverket
Helt siden studietiden tidlig på 1980-tallet på tekstilavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole har Astrid Løvaas og Kirsten Wagle samarbeidet. Alle verk er signert med begges navn. Fordi Mønster, mønster 2 er laget som et sceneteppe til Engebråten ungdomsskole, har kunstnerne valgt et røft formspråk. Rommet det henger i har en asymmetrisk form. Det inspirerte dem til å lage to forskjellige deler, som likevel hører sammen.
Mønsteret på den mørke delen består av ruter som kunstnerne har trykket for hånd med en treblokk på 2 x 2 cm. Trykkingen lot de bare stå til uten bruk av linjering. Oppå har de festet lange remser med refleksbånd, som får et motspill i den selvlysende rød-oransje fargen i den andre delen. Denne er trykket på et beige ullstoff ved bruk av runde plankebiter. Slik oppstår et mønster av store og grove rundinger. Også her er det påført et – i tekstilkunstnerisk sammenheng – overraskende element i form av spredte rundinger av mørkt regntøy.
Ved å trekke inn refleksbånd og regntøy etableres en forbindelse til noe allment kjent og hverdagslig. Løvaas & Wagle har ofte brukt gjenbrukstøy, som nylonstrømper og ulltepper, i sine arbeider. På slutten av 1990-tallet begynte de også å samle på regntøy, og det har de fortsatt med siden. Interessen for mønster er derimot noe som forankrer dem trygt i tekstilkunsten. Repetisjonen av ruter og sirkler skaper en visuell rytme, som gjør at språket i dette sceneteppet oppleves som sanselig og suggererende.
Kunstprosjekt, 2%- fondet 1998