Livet
1910Om kunstverket
Scenen med et frodig tre omgitt av unge og gamle mennesker ble malt parallelt med at Munch arbeidet med utkastene til utsmykking av Universitetets aula. Han utførte også en radering av motivet. Her sentreres representanter for livets faser omkring treet som uttrykk for livskraft og fruktbarhet, og motivet knytter an til Livsfrisens motiver, altså Munchs hovedverker fra 1890-årene. Men framstillingene den gang av en trestamme mellom en kvinne og en mann virker dystrere, som i Stoffveksling eller i Øye i øye. Det beslektede Fruktbarhet fra århundreskiftet virker mye lettere, og i Livet synes Munch å ha transformert tematikken til en idyllisk scene fra en frukthage i Åsgårdstrand, der han selv tilbrakte somrene.
Slik toner Munchs 1890-tallstematikk ut i Oslo rådhus, der det under oppføringen lå an til at han skulle få et stort utsmykkingsoppdrag, noe han også selv planla. Men tiden gikk og da bygningen sto klar på slutten av 1930-tallet var Munch en eldre mann, og dermed ble det yngre kunstnere som fikk oppdragene. Med Livet ble han likevel representert, selv om bildet ikke var malt for denne plasseringen.
Opprinnelig ble verket kjøpt av en svensk samler som i 1926 solgte det til Dresdener Gemäldegalerie, der det i 1937 ble beslaglagt som "entartet" av nazistene og året etter kjøpt av en norsk kunsthandler på auksjon i Sveits. I 1939 kjøpte en norsk samler bildet på auksjon i Oslo, og solgte det senere samme år til Oslo kommune for plassering i Rådhuset. I Munch-salen innpasset arkitekt Arneberg det i veggpanelet, som nede i sørvestre hjørne ble signert av snekkerne som laget det – som honnør for godt utført arbeid.
Om kunstverket
Scenen med et frodig tre omgitt av unge og gamle mennesker ble malt parallelt med at Munch arbeidet med utkastene til utsmykking av Universitetets aula. Han utførte også en radering av motivet. Her sentreres representanter for livets faser omkring treet som uttrykk for livskraft og fruktbarhet, og motivet knytter an til Livsfrisens motiver, altså Munchs hovedverker fra 1890-årene. Men framstillingene den gang av en trestamme mellom en kvinne og en mann virker dystrere, som i Stoffveksling eller i Øye i øye. Det beslektede Fruktbarhet fra århundreskiftet virker mye lettere, og i Livet synes Munch å ha transformert tematikken til en idyllisk scene fra en frukthage i Åsgårdstrand, der han selv tilbrakte somrene.
Slik toner Munchs 1890-tallstematikk ut i Oslo rådhus, der det under oppføringen lå an til at han skulle få et stort utsmykkingsoppdrag, noe han også selv planla. Men tiden gikk og da bygningen sto klar på slutten av 1930-tallet var Munch en eldre mann, og dermed ble det yngre kunstnere som fikk oppdragene. Med Livet ble han likevel representert, selv om bildet ikke var malt for denne plasseringen.
Opprinnelig ble verket kjøpt av en svensk samler som i 1926 solgte det til Dresdener Gemäldegalerie, der det i 1937 ble beslaglagt som "entartet" av nazistene og året etter kjøpt av en norsk kunsthandler på auksjon i Sveits. I 1939 kjøpte en norsk samler bildet på auksjon i Oslo, og solgte det senere samme år til Oslo kommune for plassering i Rådhuset. I Munch-salen innpasset arkitekt Arneberg det i veggpanelet, som nede i sørvestre hjørne ble signert av snekkerne som laget det – som honnør for godt utført arbeid.