Odin og Mime
ca. 1947
Om kunstverket
På relieffet over Rådhushallens lille "brønn", som var utformet av husets arkitekter Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg, tar Werenskiold utgangspunkt i norrøne myter. Framstillingen av det hellige asketreet Yggdrasil dekker nesten hele billedflaten, og nederst i relieffet fungerer det vesle vannfallet som Urds brønn, som ifølge myten befant seg ved verdenstreet Yggdrasils rot.
Der sees de tre skjebnegudinner Urd (som representerer fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (fremtid). Disse mytiske søstrene, framstilt som kildenymfer, var tett forbundet gjennom skjebnetråden som de spant. Slik fortid, nåtid og fremtid hører sammen og bestemmer skjebnen til mennesker og guder. Som i myten øser de og andre gudinner vann og næring over verdenstreets rot så det ikke skal tørke. Oppe i treet sees hjorter som spiser av løvverket – ifølge myten et symbol på fred. Nederst mot venstre ledsages guden Odin av jotner anført av Mime, som næret sin kløkt ved å drikke av Urds brønn. Det ønsket også Odin – og han fikk lov, mot å sette sitt ene øye i pant.
På rekkverket over utførte Arne Durban (1912 – 92) et delvis forgylt relieff formet som en fantasi over byvåpenet og med to stiliserte "Oslo-svaner" som skjoldholdere. Svaner assosieres med navnet Alptarstadir, svanenes sted, slik byfjellet Etterstad visstnok en gang skal ha blitt kalt. Skjoldet er forsynt med murkrone, som er en skjematisk gjengivelse av øvre del av en bymur med skyteskår, og har fra gammel tid symbolisert byer. Skjoldets tre piler kjennes fra St. Hallvard-legenden.
Om kunstverket
På relieffet over Rådhushallens lille "brønn", som var utformet av husets arkitekter Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg, tar Werenskiold utgangspunkt i norrøne myter. Framstillingen av det hellige asketreet Yggdrasil dekker nesten hele billedflaten, og nederst i relieffet fungerer det vesle vannfallet som Urds brønn, som ifølge myten befant seg ved verdenstreet Yggdrasils rot.
Der sees de tre skjebnegudinner Urd (som representerer fortid), Verdande (nåtid) og Skuld (fremtid). Disse mytiske søstrene, framstilt som kildenymfer, var tett forbundet gjennom skjebnetråden som de spant. Slik fortid, nåtid og fremtid hører sammen og bestemmer skjebnen til mennesker og guder. Som i myten øser de og andre gudinner vann og næring over verdenstreets rot så det ikke skal tørke. Oppe i treet sees hjorter som spiser av løvverket – ifølge myten et symbol på fred. Nederst mot venstre ledsages guden Odin av jotner anført av Mime, som næret sin kløkt ved å drikke av Urds brønn. Det ønsket også Odin – og han fikk lov, mot å sette sitt ene øye i pant.
På rekkverket over utførte Arne Durban (1912 – 92) et delvis forgylt relieff formet som en fantasi over byvåpenet og med to stiliserte "Oslo-svaner" som skjoldholdere. Svaner assosieres med navnet Alptarstadir, svanenes sted, slik byfjellet Etterstad visstnok en gang skal ha blitt kalt. Skjoldet er forsynt med murkrone, som er en skjematisk gjengivelse av øvre del av en bymur med skyteskår, og har fra gammel tid symbolisert byer. Skjoldets tre piler kjennes fra St. Hallvard-legenden.