Arbeid. Administrasjon. Fest
1938-1950
Om kunstverket
Rådhushallens nær 290 kvadratmeter store fondmaleri er det mest omfattende av Rådhusets utsmykkinger. Gjennom mer enn hundre figurer i billedrekker over hverandre skildres her hovedstadens, og indirekte Rådhusets, funksjon og historie. Både bilder fra dagliglivet, historiske scener og symbolske framstillinger inngår i maleriet.
Nederst sees saneringsmodne hus, der flammene og det ifølge kunstneren "tordenblå" antyder at revolusjonen kunne ha kommet dersom de sosiale reformene hadde uteblitt. Nederst til høyre vandrer en gutt med ryggsekk opp trappen sammen med andre representanter for land og by, og nettopp innvandringen til Oslo fra distriktene utgjør et av bildets hovedtemaer. I det neste feltet utfolder hovedstaden sin virksomhet i hverdag og fest. I feltet over sees fra venstre professorer og studenter på en fødeklinikk, og en mor som overlater sitt barn til skoleverket, representert ved overlærer Anna Sethne og lesebokredaktør Nordahl Rolfsen. Bak Rolfsen skyves "Uvitenheten" bort.
Til venstre befris en av okkupasjonstidens politiske fanger, og en kvinne kneler ved minnesmerket over de falne. En staselig odelsbonde med rød bygdefane leier en brun hest med Wergeland og med en gutt som slipper en blomsterbukett ned i feltet under, der kong Haakon 7. hilses av en svartkledd krigsenke og hennes sønn. Hjemme igjen i juni 1945 mottas kongen av Hjemmefrontens Paal Berg og Einar Gerhardsen.
I bilderekken over Wergeland senker fem barn, med hvert sitt nordiske lands flagg, en heggeblomsterkrans til den ridende Wergeland i feltet under. Til venstre for barna symboliseres Oslos kulturliv av en dikter, en skuespiller, en maler og en musiker. Til venstre stiger gutten med ryggsekken opp i øverste billedrekke, der han gir gullkronen til sin utkårede. Til venstre for dem igjen skildres hjemkomst og avreise, mens gamle Mor Norge til høyre støtter sine foldede hender på et kirkesymbol.
I midtfeltets lyreformede gullrammeverk, mellom silhuettene av Akershus festning og Rådhuset, symboliseres kommunens sosiale funksjon av kvinneskikkelsen "Barmhjertigheten" som gir et gulleple til et barn. Og under henne sees kjernefamilien. Til venstre symboliseres "Sangen" av en kvinne med harpe, mens "Tanken" framstår som en gammel filosof.
Om kunstverket
Rådhushallens nær 290 kvadratmeter store fondmaleri er det mest omfattende av Rådhusets utsmykkinger. Gjennom mer enn hundre figurer i billedrekker over hverandre skildres her hovedstadens, og indirekte Rådhusets, funksjon og historie. Både bilder fra dagliglivet, historiske scener og symbolske framstillinger inngår i maleriet.
Nederst sees saneringsmodne hus, der flammene og det ifølge kunstneren "tordenblå" antyder at revolusjonen kunne ha kommet dersom de sosiale reformene hadde uteblitt. Nederst til høyre vandrer en gutt med ryggsekk opp trappen sammen med andre representanter for land og by, og nettopp innvandringen til Oslo fra distriktene utgjør et av bildets hovedtemaer. I det neste feltet utfolder hovedstaden sin virksomhet i hverdag og fest. I feltet over sees fra venstre professorer og studenter på en fødeklinikk, og en mor som overlater sitt barn til skoleverket, representert ved overlærer Anna Sethne og lesebokredaktør Nordahl Rolfsen. Bak Rolfsen skyves "Uvitenheten" bort.
Til venstre befris en av okkupasjonstidens politiske fanger, og en kvinne kneler ved minnesmerket over de falne. En staselig odelsbonde med rød bygdefane leier en brun hest med Wergeland og med en gutt som slipper en blomsterbukett ned i feltet under, der kong Haakon 7. hilses av en svartkledd krigsenke og hennes sønn. Hjemme igjen i juni 1945 mottas kongen av Hjemmefrontens Paal Berg og Einar Gerhardsen.
I bilderekken over Wergeland senker fem barn, med hvert sitt nordiske lands flagg, en heggeblomsterkrans til den ridende Wergeland i feltet under. Til venstre for barna symboliseres Oslos kulturliv av en dikter, en skuespiller, en maler og en musiker. Til venstre stiger gutten med ryggsekken opp i øverste billedrekke, der han gir gullkronen til sin utkårede. Til venstre for dem igjen skildres hjemkomst og avreise, mens gamle Mor Norge til høyre støtter sine foldede hender på et kirkesymbol.
I midtfeltets lyreformede gullrammeverk, mellom silhuettene av Akershus festning og Rådhuset, symboliseres kommunens sosiale funksjon av kvinneskikkelsen "Barmhjertigheten" som gir et gulleple til et barn. Og under henne sees kjernefamilien. Til venstre symboliseres "Sangen" av en kvinne med harpe, mens "Tanken" framstår som en gammel filosof.
