Okkupasjonsfrisen
1947-1950
Om kunstverket
Etter at arbeidet med Næringsveiene på Rådhushallens nordvegg var avsluttet i 1941 oppstod det uenigheter. Utsmykkingsjuryen hadde avgjort at Rolfsen skulle omarbeide sine konkurranseutkast for å tilpasse sin utsmykking til Henrik Sørensens arbeid som skulle utføres på sørveggen. Først etter andre verdenskrig kom man til enighet, og Rolfsen gjenopptok arbeidet basert på nye skisser.
På østveggens drøyt 30 meter lange billedfrise skildret Rolfsen, dels med utgangspunkt i egne opplevelser, Norge under tyskernes okkupasjon. Lengst til venstre utveksles uhyggelige nyheter ved vannposten, mens motstandsfolk drar til skogs. Fiendtlige fly kommer til syne og skip senkes. Diktaturets representant trenger seg på i et hjem der han kontrasteres av unggutten med knyttet neve. Deretter ødelegges landet, noe som også rammer kulturen. Det symboliseres gjennom knusingen av antikkens karyatider, altså søyler formet som kvinnefigurer. Til høyre for dette skimtes Gestapos Victoria terrasse gjennom en ruin, mens motstandsmennene Wickstrøm og Hansteen stilles mot henrettelsesmuren. I kjellerne arbeider illegale grupper, og partisaner tegner seg mot morgenhimmelen. Foran seg har de en fangeleir, der portene en dag brister og fangene strømmer mot lyset. Dermed tar frihetsfeiringen til, og 17. maitoget bølger fram.
Viktige deler av handlingen finner sted forholdsvis høyt oppe på veggen i de to første scenene, mens den i det tredje utspiller seg lengre nede. Fra det fjerde feltet bygger det seg opp to parallelle temaer, et oppe og et nede. Derfra stiger handlingen oppover og toner ut i frihetsfeiringen. De fem hovedscenene avgrenses av malte arkitektoniske elementer som bidrar til at den visuelle sammenhengen mellom scenene virker mer vellykket enn i Rolfsens freske på nordveggen. Fargene er kjølige i det første og siste bildet, mens framstillingene av undertrykkelse, terror og motstand preges av en varmere koloritt.
Om kunstverket
Etter at arbeidet med Næringsveiene på Rådhushallens nordvegg var avsluttet i 1941 oppstod det uenigheter. Utsmykkingsjuryen hadde avgjort at Rolfsen skulle omarbeide sine konkurranseutkast for å tilpasse sin utsmykking til Henrik Sørensens arbeid som skulle utføres på sørveggen. Først etter andre verdenskrig kom man til enighet, og Rolfsen gjenopptok arbeidet basert på nye skisser.
På østveggens drøyt 30 meter lange billedfrise skildret Rolfsen, dels med utgangspunkt i egne opplevelser, Norge under tyskernes okkupasjon. Lengst til venstre utveksles uhyggelige nyheter ved vannposten, mens motstandsfolk drar til skogs. Fiendtlige fly kommer til syne og skip senkes. Diktaturets representant trenger seg på i et hjem der han kontrasteres av unggutten med knyttet neve. Deretter ødelegges landet, noe som også rammer kulturen. Det symboliseres gjennom knusingen av antikkens karyatider, altså søyler formet som kvinnefigurer. Til høyre for dette skimtes Gestapos Victoria terrasse gjennom en ruin, mens motstandsmennene Wickstrøm og Hansteen stilles mot henrettelsesmuren. I kjellerne arbeider illegale grupper, og partisaner tegner seg mot morgenhimmelen. Foran seg har de en fangeleir, der portene en dag brister og fangene strømmer mot lyset. Dermed tar frihetsfeiringen til, og 17. maitoget bølger fram.
Viktige deler av handlingen finner sted forholdsvis høyt oppe på veggen i de to første scenene, mens den i det tredje utspiller seg lengre nede. Fra det fjerde feltet bygger det seg opp to parallelle temaer, et oppe og et nede. Derfra stiger handlingen oppover og toner ut i frihetsfeiringen. De fem hovedscenene avgrenses av malte arkitektoniske elementer som bidrar til at den visuelle sammenhengen mellom scenene virker mer vellykket enn i Rolfsens freske på nordveggen. Fargene er kjølige i det første og siste bildet, mens framstillingene av undertrykkelse, terror og motstand preges av en varmere koloritt.
