Norge fra syd til nord
1939-1950
Om kunstverket
Bildet danner en pendant til Festgalleriets andre freske som viser hovedstadens næringsliv. Her møter man primærnæringer fra resten av landet, for hovedstaden var noe mer enn bare en storby, og dens rådhus skulle fungere som hele landets storstue. Øverst sees Nord-Norge med lofotfisket, og lengre ned skildres Østlandet med skoger og jordbruk. Her ser vi seterliv og et typisk stabbur, foruten romantiske innslag som felespilleren og gutten og jenta ved bekken. Rådhusets bilder skulle være "så enkle at en forklaring er unødvendig", og som den av "freskobrødrene" som var tettest knyttet til den borgerlig-liberale Lysakerkretsen, kan Revolds bilde oppfattes som en noe traust og nasjonalt inspirert romantikk. Som de andre freskobrødrene brukte han familiemedlemmer som modeller, og i "riksidyllen" inngår både sønnen Helge og fru Dagny Revold med hver sin geit. Sønnen Svend var modell for felespilleren, og sønnen Reidar gjenkjennes som metallarbeider med sixpence i den andre fresken.
Monumentaliteten understrekes ved at motivene er "stablet" i høyden: Forgrunnens figurer kontrasteres perspektivisk i scenene høyere opp, men uten at de synker inn og skaper dybde. Samtidig skifter blikkpunktet: noe sees nedenfra eller ovenfra, mens det meste gjengis fra siden. For å skape visuell sammenheng mellom freskene på hver side av det 30 meter lange og relativt smale galleriet, avslutter Revold begge framstillingene øverst med hav, fjell og åser. Så videreføres Lofotveggens takkede topper i himlingens stiliserte sikksakk-ornamenter som strekker seg helt til åsene i det andre bildet. Takdekorasjonen er en slags parafrase over norsk rosemalingstradisjon.
Om kunstverket
Bildet danner en pendant til Festgalleriets andre freske som viser hovedstadens næringsliv. Her møter man primærnæringer fra resten av landet, for hovedstaden var noe mer enn bare en storby, og dens rådhus skulle fungere som hele landets storstue. Øverst sees Nord-Norge med lofotfisket, og lengre ned skildres Østlandet med skoger og jordbruk. Her ser vi seterliv og et typisk stabbur, foruten romantiske innslag som felespilleren og gutten og jenta ved bekken. Rådhusets bilder skulle være "så enkle at en forklaring er unødvendig", og som den av "freskobrødrene" som var tettest knyttet til den borgerlig-liberale Lysakerkretsen, kan Revolds bilde oppfattes som en noe traust og nasjonalt inspirert romantikk. Som de andre freskobrødrene brukte han familiemedlemmer som modeller, og i "riksidyllen" inngår både sønnen Helge og fru Dagny Revold med hver sin geit. Sønnen Svend var modell for felespilleren, og sønnen Reidar gjenkjennes som metallarbeider med sixpence i den andre fresken.
Monumentaliteten understrekes ved at motivene er "stablet" i høyden: Forgrunnens figurer kontrasteres perspektivisk i scenene høyere opp, men uten at de synker inn og skaper dybde. Samtidig skifter blikkpunktet: noe sees nedenfra eller ovenfra, mens det meste gjengis fra siden. For å skape visuell sammenheng mellom freskene på hver side av det 30 meter lange og relativt smale galleriet, avslutter Revold begge framstillingene øverst med hav, fjell og åser. Så videreføres Lofotveggens takkede topper i himlingens stiliserte sikksakk-ornamenter som strekker seg helt til åsene i det andre bildet. Takdekorasjonen er en slags parafrase over norsk rosemalingstradisjon.
