Fossen
1947-1948
Om kunstverket
Mens nestorene blant mellomkrigstidens monumentalmalere arbeidet med utsmykkingen av Oslo rådhus, fikk den noe yngre og mindre kjente Heramb i 1947 et tilsvarende oppdrag. Det dreide seg om fondveggen i Akerssalen, i huset Aker kommune i 1941 oppførte som administrasjonsbygg. Aker kommune omsluttet nærmest Oslo, før de to kommunene ble slått sammen i 1948. I Akerssalen skulle Heramb utføre et 2,8 x 4,8 meter stort maleri, altså et helt lite "rådhusprosjekt". Allerede året etter var maleriet fullført med motiver fra landskap og virksomhet i Aker. Bygningen ligger nær Akerselva, og Heramb brukte elven, med stryk og fossefall, som visuelt bindeledd mellom kommunens primær- og sekundærnæringer.
Tidlig i 1940-årene dyrket Heramb en forenklet figurasjon beslektet med kunstnerne Reidar Aulie og Karl Høgberg. Fossen preges av en strammere form og oppbygning, dels med markante konturer, forenkling og stilisering slik at man aner innflytelse fra kunstens moderne ikoner som Picasso. Om vektleggingen av natur og næringsveier har noe til felles med utsmykkingen av Oslo rådhus, minner likevel ikke framstillingsformen om maleriene som vokste fram der, kanskje med unntak av Aage Storsteins arbeid.
Skildringer av arbeidsliv og nasjonsbygging forble ingen viktig motivgruppe for den lyriske Heramb, som snart fant sin form gjennom abstraherte framstillinger med utgangspunkt i naturopplevelse og med hovedvekt på fargen. Han er blant våre fineste kolorister, og "Fossen" i Akerssalen markerer en gryende overgang mellom 1930-årenes figurative muralmaleri, og det nonfigurative maleriet som i 1950-årene brøt fram i Norge.
Om kunstverket
Mens nestorene blant mellomkrigstidens monumentalmalere arbeidet med utsmykkingen av Oslo rådhus, fikk den noe yngre og mindre kjente Heramb i 1947 et tilsvarende oppdrag. Det dreide seg om fondveggen i Akerssalen, i huset Aker kommune i 1941 oppførte som administrasjonsbygg. Aker kommune omsluttet nærmest Oslo, før de to kommunene ble slått sammen i 1948. I Akerssalen skulle Heramb utføre et 2,8 x 4,8 meter stort maleri, altså et helt lite "rådhusprosjekt". Allerede året etter var maleriet fullført med motiver fra landskap og virksomhet i Aker. Bygningen ligger nær Akerselva, og Heramb brukte elven, med stryk og fossefall, som visuelt bindeledd mellom kommunens primær- og sekundærnæringer.
Tidlig i 1940-årene dyrket Heramb en forenklet figurasjon beslektet med kunstnerne Reidar Aulie og Karl Høgberg. Fossen preges av en strammere form og oppbygning, dels med markante konturer, forenkling og stilisering slik at man aner innflytelse fra kunstens moderne ikoner som Picasso. Om vektleggingen av natur og næringsveier har noe til felles med utsmykkingen av Oslo rådhus, minner likevel ikke framstillingsformen om maleriene som vokste fram der, kanskje med unntak av Aage Storsteins arbeid.
Skildringer av arbeidsliv og nasjonsbygging forble ingen viktig motivgruppe for den lyriske Heramb, som snart fant sin form gjennom abstraherte framstillinger med utgangspunkt i naturopplevelse og med hovedvekt på fargen. Han er blant våre fineste kolorister, og "Fossen" i Akerssalen markerer en gryende overgang mellom 1930-årenes figurative muralmaleri, og det nonfigurative maleriet som i 1950-årene brøt fram i Norge.