Næringsveiene / ...fra de drivende garn til skogene i øst
1941
Om kunstverket
I den 265 kvadratmeter store fresken presenteres norsk arbeidsliv gjennom en montasje av billedbrokker som synes klippet ut og montert sammen. Til venstre viser Nansen til nasjonens søken utover, mens det fire og en halv meter høye portrettet av Bjørnson uttrykker åndelig ekspansjon innover. Til rekvisittene hører sildesteng, fabrikk-kraner og markens grøde. Særlig karakteristisk er arbeidsredskapet stubbebryteren, som også gjengis i andre av rådhusets utsmykkinger – et symbol for nasjonalt nybrottsverk.
Sammen med Axel Revold, Per Krohg og delvis Henrik Sørensen ble Rolfsen i mellomkrigstiden omtalt som "freskobrødrene". Dette skyldtes mer enn teknikken, da de arbeidet med en beslektet framstillingsform og uttrykte felles idealer i sine store utsmykkinger. Der søkte de å komme folk i tale med lett forståelige framstillinger, og inspirert av barokkens veggmalerier, av fauvisme og til dels av kubisme, ønsket de å gi sine bilder monumentalitet.
Fresken visualiserer dypest sett nasjonsbygging: Et harmonisk samfunns anonyme og velfungerende arbeidere finner sin plass og skjøtter sin dont, samtidig som idealene legemliggjøres av landets store sønner. Slik uttrykkes et borgerlig-liberalt syn som forbindes med den såkalte Lysakerkretsens holdninger i mellomkrigstiden. Blant representantene i denne kretsen var Nansen, flere billedkunstnere og forfattere samt vitenskaps- og forretningsmenn. Rådhusets arkitekter hørte med, og man knyttet forbindelser til de noe yngre freskobrødrene.
Rolfsen utførte fresken under vanskelige forhold i en foreløpig uferdig bygning. Lettere ble det ikke ved at utsmykkingskonkurransens jury forutsatte at Rolfsen delte hallens vegger med Henrik Sørensen, noe som krevde store omarbeidelser av Rolfsens vinnerutkast.
Om kunstverket
I den 265 kvadratmeter store fresken presenteres norsk arbeidsliv gjennom en montasje av billedbrokker som synes klippet ut og montert sammen. Til venstre viser Nansen til nasjonens søken utover, mens det fire og en halv meter høye portrettet av Bjørnson uttrykker åndelig ekspansjon innover. Til rekvisittene hører sildesteng, fabrikk-kraner og markens grøde. Særlig karakteristisk er arbeidsredskapet stubbebryteren, som også gjengis i andre av rådhusets utsmykkinger – et symbol for nasjonalt nybrottsverk.
Sammen med Axel Revold, Per Krohg og delvis Henrik Sørensen ble Rolfsen i mellomkrigstiden omtalt som "freskobrødrene". Dette skyldtes mer enn teknikken, da de arbeidet med en beslektet framstillingsform og uttrykte felles idealer i sine store utsmykkinger. Der søkte de å komme folk i tale med lett forståelige framstillinger, og inspirert av barokkens veggmalerier, av fauvisme og til dels av kubisme, ønsket de å gi sine bilder monumentalitet.
Fresken visualiserer dypest sett nasjonsbygging: Et harmonisk samfunns anonyme og velfungerende arbeidere finner sin plass og skjøtter sin dont, samtidig som idealene legemliggjøres av landets store sønner. Slik uttrykkes et borgerlig-liberalt syn som forbindes med den såkalte Lysakerkretsens holdninger i mellomkrigstiden. Blant representantene i denne kretsen var Nansen, flere billedkunstnere og forfattere samt vitenskaps- og forretningsmenn. Rådhusets arkitekter hørte med, og man knyttet forbindelser til de noe yngre freskobrødrene.
Rolfsen utførte fresken under vanskelige forhold i en foreløpig uferdig bygning. Lettere ble det ikke ved at utsmykkingskonkurransens jury forutsatte at Rolfsen delte hallens vegger med Henrik Sørensen, noe som krevde store omarbeidelser av Rolfsens vinnerutkast.
