u.t.
1933-1937
Om kunstverket
Konkurransen i 1932 om utsmykking av Vestre krematorium forutsatte at bildene bygget på kristen tro. Vinneren Alf Rolfsen avsluttet i 1937 maleriene på mange av det treskipede rommets tilgjengelige vegger. Himlingens dekorasjon, i form av stiliserte himmelrom, ble utført av Per Krohg (1889 – 1965), som også hadde deltatt i utsmykkingskonkurransen.
På sideveggene skildret Rolfsen livets faser: Menneskeparet planter «livstreet», kvinnen blir gravid og mannen bygger deres hjem. Kvinnen føder og treet kaster sin korsformede skygge. Barnet tar sine første skritt og leker ved elva som symboliserer Tiden. Ungdommen danser, mens den voksne mannen kjemper i villnis. I det siste feltet skuer den aldrende kvinnen tilbake, der hun befinner seg ved broen som leder til midtskipets fondvegg. Her frigjøres mennesker fra sine jordiske hylstre og stiger opp, under fondens triumfbue der Guds hånd antydes.
Kristne symboler inngår dermed i utsmykkingen selv om store deler av den også kan oppleves som verdslig, eller rettere sagt uttrykker en generell symbolikk. Eksempelvis framstilles menneskets strev som en ferd gjennom krattskog, men uten at dette settes inn i en religiøs sammenheng. På samme vis symboliserer elva livets gang, mens broen representerer overgangen mellom liv og død. Utsmykkingen kan derfor oppleves som om betrakteren befinner seg inne i et poetisk billeddikt om Livet, mens uttrykk for troen på frelse og evig liv kan virke mer uklar. Kanskje skyldtes dette samtidens mindre dogmatiske syn på religion, slik Rolfsen selv var inne på da han hevdet at han med sin utsmykking ikke ønsket å presentere sitt personlige syn på livets og dødens mysterium.
Om kunstverket
Konkurransen i 1932 om utsmykking av Vestre krematorium forutsatte at bildene bygget på kristen tro. Vinneren Alf Rolfsen avsluttet i 1937 maleriene på mange av det treskipede rommets tilgjengelige vegger. Himlingens dekorasjon, i form av stiliserte himmelrom, ble utført av Per Krohg (1889 – 1965), som også hadde deltatt i utsmykkingskonkurransen.
På sideveggene skildret Rolfsen livets faser: Menneskeparet planter «livstreet», kvinnen blir gravid og mannen bygger deres hjem. Kvinnen føder og treet kaster sin korsformede skygge. Barnet tar sine første skritt og leker ved elva som symboliserer Tiden. Ungdommen danser, mens den voksne mannen kjemper i villnis. I det siste feltet skuer den aldrende kvinnen tilbake, der hun befinner seg ved broen som leder til midtskipets fondvegg. Her frigjøres mennesker fra sine jordiske hylstre og stiger opp, under fondens triumfbue der Guds hånd antydes.
Kristne symboler inngår dermed i utsmykkingen selv om store deler av den også kan oppleves som verdslig, eller rettere sagt uttrykker en generell symbolikk. Eksempelvis framstilles menneskets strev som en ferd gjennom krattskog, men uten at dette settes inn i en religiøs sammenheng. På samme vis symboliserer elva livets gang, mens broen representerer overgangen mellom liv og død. Utsmykkingen kan derfor oppleves som om betrakteren befinner seg inne i et poetisk billeddikt om Livet, mens uttrykk for troen på frelse og evig liv kan virke mer uklar. Kanskje skyldtes dette samtidens mindre dogmatiske syn på religion, slik Rolfsen selv var inne på da han hevdet at han med sin utsmykking ikke ønsket å presentere sitt personlige syn på livets og dødens mysterium.
