Menneskerettighetene
1938
Om kunstverket
Fra høyre i bildet blir Eidsvollsmennene gitt frihetens spire og grunnloven blir utformet, barnetoget utgjør et horisontalt bånd som knytter bildet sammen visuelt og tematisk. Åpen blå himmelhvelving og fargeglad natur signaliserer frihetens vår. Eidsvollsbygningen fremstilles som et valglokale hvor folkemengden i rommet er ment å symbolisere allmenn stemmerett. Helt til venstre i bildet ser vi folket i arbeid, både arbeidere som bygger landet og en bonde med spaden. Aage Storstein viser oss friheten og grunnloven som resonerer i billedlaten og gjennom Norges nyere historie.
Dette maleriet er et utkast til monumentalarbeidet Menneskerettighetene, en massiv freske som fyller alle fire vegger og taket i Vestre galleri i Oslo rådhus. Aage Storstein utførte utsmykningen mellom 1938 og 1949. Utkastet er dermed ikke ment å være et selvstendig og ferdig maleri, men må forstås som en mindre del av større komposisjon og fortelling. I den ferdige utsmykningen slik den står i dag, er motivet endret betraktelig. Barnetoget er likevel bevart som hele rommets narrative endepunkt.
Til å være et utkast er maleriet grundig gjennomarbeidet og vellykket, både i fargebruk og form. Vi ser kubistisk inspirert billedbygging og abstraksjon. Figurgrupper og naturelementer forenkles i klare, rene farger og strukturen antydes via linjer og grunnformer. I tillegg får det narrative elementet en prioritet vi sjelden ser i andre deler av Storsteins kunstnerskap.
Store deler av arbeidet med monomentalutsmykningen Menneskerettighetene ble utført i 1940-årene under oppsyn av okkupasjonsmakten. Nazistene anså Storsteins arbeider for å være ukunst og mente han var selve erkeeksponenten for degenerasjon i moderne norsk kunst. Flere av hans bilder ble gitt en sentral plassering ved utstillingen «Kunst og Ukunst» i Nasjonalgalleriet i 1942. Her ble det nazismen anså for å være god og oppbyggende kunst på pedagogisk vis satt opp mot den umoralske, farlige ukunsten. Okkupasjonsmakten vurderte også å hugge ned hele hans arbeid i rådhuset. Storstein bemerket at utsmykningen ikke var noen hyggelig jobb å ha på denne tiden, og han funderte over hvor besynderlig det var at han skulle beskjeftige seg med 17. maifeiring og barnetog akkurat disse år da begge var forbudt.
Rådhusutkast fra konkurransen 1938
Mottatt i gave fra Odd Storstein 1984
Om kunstverket
Fra høyre i bildet blir Eidsvollsmennene gitt frihetens spire og grunnloven blir utformet, barnetoget utgjør et horisontalt bånd som knytter bildet sammen visuelt og tematisk. Åpen blå himmelhvelving og fargeglad natur signaliserer frihetens vår. Eidsvollsbygningen fremstilles som et valglokale hvor folkemengden i rommet er ment å symbolisere allmenn stemmerett. Helt til venstre i bildet ser vi folket i arbeid, både arbeidere som bygger landet og en bonde med spaden. Aage Storstein viser oss friheten og grunnloven som resonerer i billedlaten og gjennom Norges nyere historie.
Dette maleriet er et utkast til monumentalarbeidet Menneskerettighetene, en massiv freske som fyller alle fire vegger og taket i Vestre galleri i Oslo rådhus. Aage Storstein utførte utsmykningen mellom 1938 og 1949. Utkastet er dermed ikke ment å være et selvstendig og ferdig maleri, men må forstås som en mindre del av større komposisjon og fortelling. I den ferdige utsmykningen slik den står i dag, er motivet endret betraktelig. Barnetoget er likevel bevart som hele rommets narrative endepunkt.
Til å være et utkast er maleriet grundig gjennomarbeidet og vellykket, både i fargebruk og form. Vi ser kubistisk inspirert billedbygging og abstraksjon. Figurgrupper og naturelementer forenkles i klare, rene farger og strukturen antydes via linjer og grunnformer. I tillegg får det narrative elementet en prioritet vi sjelden ser i andre deler av Storsteins kunstnerskap.
Store deler av arbeidet med monomentalutsmykningen Menneskerettighetene ble utført i 1940-årene under oppsyn av okkupasjonsmakten. Nazistene anså Storsteins arbeider for å være ukunst og mente han var selve erkeeksponenten for degenerasjon i moderne norsk kunst. Flere av hans bilder ble gitt en sentral plassering ved utstillingen «Kunst og Ukunst» i Nasjonalgalleriet i 1942. Her ble det nazismen anså for å være god og oppbyggende kunst på pedagogisk vis satt opp mot den umoralske, farlige ukunsten. Okkupasjonsmakten vurderte også å hugge ned hele hans arbeid i rådhuset. Storstein bemerket at utsmykningen ikke var noen hyggelig jobb å ha på denne tiden, og han funderte over hvor besynderlig det var at han skulle beskjeftige seg med 17. maifeiring og barnetog akkurat disse år da begge var forbudt.
Rådhusutkast fra konkurransen 1938
Mottatt i gave fra Odd Storstein 1984