Kaia Hugin  (1975)

Motholic Mobble part 3

2009
Digital Video 4:3
OKK.E.19056

Om kunstverket

Kaia Hugin har utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen, og bakgrunn fra dans og studier i kunsthistorie. I verkene sine bruker hun gjerne kroppen til å uttrykke komplekse, nonverbale følelser. ...

Kaia Hugin har utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen, og bakgrunn fra dans og studier i kunsthistorie. I verkene sine bruker hun gjerne kroppen til å uttrykke komplekse, nonverbale følelser.

Begrepet Motholic Mobble ble introdusert av Hugin i 2008 som første del av en serie videoperformancer. Ordet er konstruert av kunstneren, og tar utgangspunkt i «motilitet», som innen fysikk og medisin refererer til en ikke-viljestyrt bevegelse. «Mobbel» er som visuelt babbel; noe usammenhengende, uten mål eller mening.

I mange av verkene i serien Motholic Mobble, er Hugin inne på det repetitive. Tankene går til Sisyfos, som ifølge de greske mytene er dømt av gudene til å rulle en stein opp et fjell, men for hver gang han når toppen, ruller steinen ned igjen, og Sisyfos må repetere oppgaven. Felles for videoperformancene til Hugin er den kroppslige tilstedeværelsen, ofte en kropps møte med tyngdekraften og elementene jord, luft eller vann.

Motholic Mobble part 3 viser en kvinne (kunstneren selv) som med monoton sirkelbevegelse kompromissløst graver seg sakte ned i bakken ved hjelp av sin egen kropp og muskelkraft. Kameravinklingen veksler mellom utsyn over et mektig landskap og nært fokus på bakkenivået hvor vi blir vitne til et direkte og sanselig møte mellom menneske og natur. Med en hårfin balanse mellom desperasjon og humor skildres det hvordan kvinnen i videoen med sitt nærmest håpløse prosjekt griper inn i og setter spor i landskapet. Samtidig kan det virke som en søken etter beskyttelse, eller et ønske om å knytte seg til og bli ett med naturen.

I Oslo kommunes kunstsamling finnes tre verk fra serien, Motholic Mobble part 3, Motholic Mobble part 8 og Motholic Mobble part 11.

Innkjøpt, Oslo kommunes kunstordning 2015
© Kaia Hugin / BONO Fotografi: © Tor Willy Ingebrigtsen Tekst: Erik Christian Nilsen