Byen og dens oppland
1939-1950
Om kunstverket
Fresken dekker nær sagt alle rommets flater og gjengir, under vekslende årstider, bylivets aktiviteter på søndre langvegg og distriktenes på nordre. Vi får også innsyn i noen av husene, og disse fungerer som en slags bilder i bildet, samtidig som de gir assosiasjoner til mellomkrigstidens kollektive romaner. Her kunne Krohg ta utgangspunkt i motiver som han hadde brukt i sine staffelimalerier, og som sine "freskobrødre" Revold og Rolfsen brukte han gjerne familie og venner som modeller for skikkelsene i bildet.
På vestre kortvegg knyttes byen og landet sammen i en symbolsk framstilling av bienes liv, idet de flyr mellom kuben (byen) og rosenbusken (distriktet) der de henter næring. Øverst på nordre langvegg gjøres minnene om okkupasjonstiden gjeldende i gjengivelsen av en fangeleir og i framstillingen av mennesker i kamp med kjempeinsekter. På himlingen symboliseres snø og tåke, lys og skygge, regn og torden, mens lysspillet i veggflatenes malerier "forklares" gjennom antydningen om at en kjempestor fugl delvis skygger for solen med vingene.
Motivet med treroten og stubbebryteren på nordre kortvegg så Krohg mens han satt som fange på Grini under krigen. Samtidig gir det assosiasjoner til en katedrals rosevindu, noe som passer godt, for galleriet er høyt, smalt og mørkt som et kirkerom. Dette understreket Krohg ytterligere ved å kontrastere de store figurene nederst i billedfeltene med høye hus og trær, og det "gotiske" preget forsterkes av ornamentene i den andre kortveggens vindusnisje.
Taklampene fungerer som skjulte spotlights, og som ellers i rådhuset er lysarmaturene utformet av Jonas Hidle. Han må ha rådført seg med Krohg, for lampene minner om vedkubber – i dialog med stubben i "rosevinduet". I gulvmønsteret finner vi kunstnerens initialer og datering: "PK1950".
Om kunstverket
Fresken dekker nær sagt alle rommets flater og gjengir, under vekslende årstider, bylivets aktiviteter på søndre langvegg og distriktenes på nordre. Vi får også innsyn i noen av husene, og disse fungerer som en slags bilder i bildet, samtidig som de gir assosiasjoner til mellomkrigstidens kollektive romaner. Her kunne Krohg ta utgangspunkt i motiver som han hadde brukt i sine staffelimalerier, og som sine "freskobrødre" Revold og Rolfsen brukte han gjerne familie og venner som modeller for skikkelsene i bildet.
På vestre kortvegg knyttes byen og landet sammen i en symbolsk framstilling av bienes liv, idet de flyr mellom kuben (byen) og rosenbusken (distriktet) der de henter næring. Øverst på nordre langvegg gjøres minnene om okkupasjonstiden gjeldende i gjengivelsen av en fangeleir og i framstillingen av mennesker i kamp med kjempeinsekter. På himlingen symboliseres snø og tåke, lys og skygge, regn og torden, mens lysspillet i veggflatenes malerier "forklares" gjennom antydningen om at en kjempestor fugl delvis skygger for solen med vingene.
Motivet med treroten og stubbebryteren på nordre kortvegg så Krohg mens han satt som fange på Grini under krigen. Samtidig gir det assosiasjoner til en katedrals rosevindu, noe som passer godt, for galleriet er høyt, smalt og mørkt som et kirkerom. Dette understreket Krohg ytterligere ved å kontrastere de store figurene nederst i billedfeltene med høye hus og trær, og det "gotiske" preget forsterkes av ornamentene i den andre kortveggens vindusnisje.
Taklampene fungerer som skjulte spotlights, og som ellers i rådhuset er lysarmaturene utformet av Jonas Hidle. Han må ha rådført seg med Krohg, for lampene minner om vedkubber – i dialog med stubben i "rosevinduet". I gulvmønsteret finner vi kunstnerens initialer og datering: "PK1950".
