u.t.
1959
Om kunstverket
Vi ser et interiør presset helt opp i billedflaten. En skål med frukt står på et bord. Den kan sees både forfra og ovenfra, samtidig som bordplaten heller mot oss. En stolrygg stikker opp bak bordet, og en flat rød krukke og gul oval ligger i vinduskarmen innerst i rommet. Et skissert element nede til høyre gir assosiasjoner til den tidlige kubismen. Motivet er redusert til grunnformer og konturlinjer, noen steder nesten til nonfigurasjon. Paletten er dominert av varme farger i store felt, og bruk av klare kontraster.
Danske Georg Jacobsen entret norsk kunstliv i 1935 etter at en underskriftskampanje blant hans norske kolleger fikk rekruttert maleren til Statens Kunstakademi i Oslo. Han var konstituert som såkalt ekstraordinær professor i billedbygging og komposisjonslære fram til 1940. Det fantes allerede en sterk formalistisk tradisjon i Norge, vedlikeholdt gjennom hyppig kontakt med kunstnermiljøet i Paris tidlig på 1900-tallet. Dermed var Jacobsens billedbyggende kunstsyn, påvirket av Cézanne og Picasso, med på å understøtte den ledende linjen i norsk kunstliv.
Ifølge Jacobsen kunne undersøkelser av kunsthistorien avslørte allmenngyldige, geometriske grunntrekk i all vellykket billedkunst. Med utgangspunkt i denne innsikten ble det viktig at maleriet tok utgangspunkt i en analytisk og lovmessig oppbygging av billedrommet. Slik mente Jacobsen at malerkunsten ville bli universell og appellere til alle mennesker. Relasjonen mellom farger, former og linjer var av primær betydning i Jacobsens undervisning, en maler skulle alltid ha respekt for selve billedflaten. Bare de elementer som bygget oppunder maleriets idé skulle være med i komposisjonen. Målet var et maleri som kunne veksle mellom flathet og åpent rom.
Jacobsens klasse ved Kunstakademiet var svært populær og han omtales som en glimrende pedagog. Hans fem år som professor satte dype spor i norsk kunstliv langt inn i etterkrigstiden, og blant Jacobsens studenter finner vi flere av periodens mest betydningsfulle og vellykkede kunstnere. Her kan nevnes Else Hagen, Agnes Hiorth, Johan Fredrik Michelet, Willi Midelfart, Ole Mæhle, Bjarne Rise, Alexander Schultz, og Aage Storstein.
Om kunstverket
Vi ser et interiør presset helt opp i billedflaten. En skål med frukt står på et bord. Den kan sees både forfra og ovenfra, samtidig som bordplaten heller mot oss. En stolrygg stikker opp bak bordet, og en flat rød krukke og gul oval ligger i vinduskarmen innerst i rommet. Et skissert element nede til høyre gir assosiasjoner til den tidlige kubismen. Motivet er redusert til grunnformer og konturlinjer, noen steder nesten til nonfigurasjon. Paletten er dominert av varme farger i store felt, og bruk av klare kontraster.
Danske Georg Jacobsen entret norsk kunstliv i 1935 etter at en underskriftskampanje blant hans norske kolleger fikk rekruttert maleren til Statens Kunstakademi i Oslo. Han var konstituert som såkalt ekstraordinær professor i billedbygging og komposisjonslære fram til 1940. Det fantes allerede en sterk formalistisk tradisjon i Norge, vedlikeholdt gjennom hyppig kontakt med kunstnermiljøet i Paris tidlig på 1900-tallet. Dermed var Jacobsens billedbyggende kunstsyn, påvirket av Cézanne og Picasso, med på å understøtte den ledende linjen i norsk kunstliv.
Ifølge Jacobsen kunne undersøkelser av kunsthistorien avslørte allmenngyldige, geometriske grunntrekk i all vellykket billedkunst. Med utgangspunkt i denne innsikten ble det viktig at maleriet tok utgangspunkt i en analytisk og lovmessig oppbygging av billedrommet. Slik mente Jacobsen at malerkunsten ville bli universell og appellere til alle mennesker. Relasjonen mellom farger, former og linjer var av primær betydning i Jacobsens undervisning, en maler skulle alltid ha respekt for selve billedflaten. Bare de elementer som bygget oppunder maleriets idé skulle være med i komposisjonen. Målet var et maleri som kunne veksle mellom flathet og åpent rom.
Jacobsens klasse ved Kunstakademiet var svært populær og han omtales som en glimrende pedagog. Hans fem år som professor satte dype spor i norsk kunstliv langt inn i etterkrigstiden, og blant Jacobsens studenter finner vi flere av periodens mest betydningsfulle og vellykkede kunstnere. Her kan nevnes Else Hagen, Agnes Hiorth, Johan Fredrik Michelet, Willi Midelfart, Ole Mæhle, Bjarne Rise, Alexander Schultz, og Aage Storstein.