Oslo havn
1938
Om kunstverket
To ungdommer befinner seg midt i bildet. Den drømmende guttens utferdstrang får ham til å vende seg mot skipet ved kaia der sjøfolk streifer forbi. Jenta søker heller mot en naivistisk framstilt hage, der en dam omkranses av eksotiske skjell. Hagen står som en hjemlig pendant til havna, med sine fristelser og bud om eksotiske reiser. Dermed fremstår Oslo som selve sjøfartsbyen. Men fjorden utenfor byen gir også muligheter for rekreasjon og friluftsliv, noe den gryende velferdsstaten la til rette for: En fjordbåt ses idet den tøffer over vika mens lystseilere og roere dyrker sin sport.
Fremstillingen preges av en billedoppbygging der antydninger om sirkler, ovaler og kuber dels innskriver og dels utgjør deler av figurer og objekter. Det samme gjelder gjengivelsen av hav og himmel. Dermed understrekes bildets flatepreg på bekostning av dybdevirkningen, slik at maleriet kunne egne seg som utgangspunkt for en veggutsmykking.
Også i dekorasjonene i Sjømannsskolen på Ekeberg (1921 – 24) skildret Krohg utfartstrang og sjømannsliv, og i fresken i Oslo Lysverkers ekspedisjonshall (1931) viste han den moderne byens velsignelser. Da konkurransen om utsmykking av Oslo rådhus ble avholdt i 1937 – 38 illustrerte hans konkurranseutkast utviklingen frem til vår tids storbyer, og på sentralhallens fondvegg ville han skildre Oslos kjente bygninger plassert foran menneskene som bygget byen. Utsmykkingen som han deretter utførte til rådhusets Østre galleri (1939 – 50) viste byen i samhandling med omlandet. Oslo havn ble utført omtrent samtidig og tilhører samme tematikk.
Gave fra Norske Amerika-linje
Om kunstverket
To ungdommer befinner seg midt i bildet. Den drømmende guttens utferdstrang får ham til å vende seg mot skipet ved kaia der sjøfolk streifer forbi. Jenta søker heller mot en naivistisk framstilt hage, der en dam omkranses av eksotiske skjell. Hagen står som en hjemlig pendant til havna, med sine fristelser og bud om eksotiske reiser. Dermed fremstår Oslo som selve sjøfartsbyen. Men fjorden utenfor byen gir også muligheter for rekreasjon og friluftsliv, noe den gryende velferdsstaten la til rette for: En fjordbåt ses idet den tøffer over vika mens lystseilere og roere dyrker sin sport.
Fremstillingen preges av en billedoppbygging der antydninger om sirkler, ovaler og kuber dels innskriver og dels utgjør deler av figurer og objekter. Det samme gjelder gjengivelsen av hav og himmel. Dermed understrekes bildets flatepreg på bekostning av dybdevirkningen, slik at maleriet kunne egne seg som utgangspunkt for en veggutsmykking.
Også i dekorasjonene i Sjømannsskolen på Ekeberg (1921 – 24) skildret Krohg utfartstrang og sjømannsliv, og i fresken i Oslo Lysverkers ekspedisjonshall (1931) viste han den moderne byens velsignelser. Da konkurransen om utsmykking av Oslo rådhus ble avholdt i 1937 – 38 illustrerte hans konkurranseutkast utviklingen frem til vår tids storbyer, og på sentralhallens fondvegg ville han skildre Oslos kjente bygninger plassert foran menneskene som bygget byen. Utsmykkingen som han deretter utførte til rådhusets Østre galleri (1939 – 50) viste byen i samhandling med omlandet. Oslo havn ble utført omtrent samtidig og tilhører samme tematikk.
Gave fra Norske Amerika-linje