Fra Holmsbu

Vi ser et gulmalt hus mellom trærne i forgrunnen og en mindre klynge bygninger langs vannet i bakgrunnen. Myke valører danner en harmonisk helhet hvor naturen og de menneskeskapte strukturene smelter sammen.

Storsteins landskapsbilder er fundert i analytisk observasjon av og i naturen, likevel fremstår bildene lite stedbundet. Naturbildene er ofte friere, mykere og mer naturalistisk enn vi kjenner fra figurkomposisjonene hans, men den underliggende konstruktive linjen holder han alltid fast ved.

Selv om Storstein hovedsakelig er kjent for sine figurkomposisjoner og monomentalarbeider har landskapsmaleriet alltid vært en del av hans virke. Blant hans tidligste arbeider finner vi landskapsbilder fra oppveksten på Lindøy, malt i ungdommen.

Kunstneren Henrik Sørensen hadde et landsted i Holmsbu som ble et viktig samlingssted for en rekke norske malere under andre verdenskrig, blant dem Aage Storstein. Naturlige omgivelser og et medgjørlig klima tiltrakk kunstnere også i fredstid og stedet har hatt stor betydning for norsk kunstliv.

Fra Holmsbu ble malt en god stund etter krigen i 1961. Da var Storstein blitt professor ved Statens Kunstakademi. Han tok oppgaven svært alvorlig og professoratet tok det meste av tiden hans. I 50- og 60-åra malte han derfor mye mindre enn før, hovedsakelig i forbindelse med feriene.

Han beskrives som en stille og analytisk mann, begrepet «ordensmenneske» dukker ofte opp både om maleren og læreren Storstein. I undervisningen presiserte han at det ikke fantes tilfeldigheter i hans egne bilder. Han gjennomarbeidet gjerne hele billedflaten i skisser og akvareller før han begynte på det endelige maleriet. Likevel var han opptatt av at ting kunne gjøres på mange måter og mente det var viktig at hver maler fant frem til sitt eget uttrykk. Den store interessen for teoretiske formproblemer var likevel en sentral del av undervisningen gjennom hele hans tid ved Kunstakademiet.