Mannen med nøkkelen
1884-1886
Om kunstverket
Mannen med den franske byen Calais’ symbolske nøkkel er en av de seks figurene som danner bronsegruppen Borgerne fra Calais. Monumentet ble i 1880 bestilt av byen for å hedre borgerånd, etter Frankrikes tap under den fransk-prøyssiske krigen (1870-71). Som motiv valgte man en hendelse fra Hundreårskrigen, da byen i 1347 måtte overgi seg til engelskmennene. De lovet å spare Calais dersom seks menn med rep om halsen forlot byporten og overrakte dem byens nøkkel. På tross av skjebnen som trolig ventet dem meldte det seg frivillige, og disse har Rodin fremstilt mens de i angst og fortvilelse nærmet seg seierherren – som sparte dem på grunn av deres offervilje.
På Rodins atelier ble maleren Fritz Thaulow så begeistret for gipsmodellen til mannen med nøkkelen at han ville bekoste et eksemplar støpt i bronse til Kristiania. I gavebrevet fra 1901 så han dette som en hyllest til kunsten for dens egen skyld, for figuren hadde ikke noe med Norge å gjøre. Den skulle "... bare staa der og være god kunst."
Formannskapet mottok gaven, selv om mange bystyrerepresentanter ikke forsto hva den hadde å gjøre i hovedstaden – enkelte mente dessuten at den realistiske skulpturen var dårlig. Dermed begynte diskusjonen om plasseringssted. Stadsarkitekten foreslo et sted langs Drammensveien, eventuelt på Wessels plass. Giveren pekte ut Egertorget, eventuelt krysset Pilestredet–Teatergata. Formannskapets flertall gikk inn for et noe anonymt sted i Pilestredet, og enkelte folkevalgte ønsket en enda mer bortgjemt plass. Også Skarpsno, St. Hanshaugen og Solli plass ble vurdert, før man som kompromiss valgte Sommerroparken ved Solli plass. Der ble skulpturen montert sommeren 1902.
Om kunstverket
Mannen med den franske byen Calais’ symbolske nøkkel er en av de seks figurene som danner bronsegruppen Borgerne fra Calais. Monumentet ble i 1880 bestilt av byen for å hedre borgerånd, etter Frankrikes tap under den fransk-prøyssiske krigen (1870-71). Som motiv valgte man en hendelse fra Hundreårskrigen, da byen i 1347 måtte overgi seg til engelskmennene. De lovet å spare Calais dersom seks menn med rep om halsen forlot byporten og overrakte dem byens nøkkel. På tross av skjebnen som trolig ventet dem meldte det seg frivillige, og disse har Rodin fremstilt mens de i angst og fortvilelse nærmet seg seierherren – som sparte dem på grunn av deres offervilje.
På Rodins atelier ble maleren Fritz Thaulow så begeistret for gipsmodellen til mannen med nøkkelen at han ville bekoste et eksemplar støpt i bronse til Kristiania. I gavebrevet fra 1901 så han dette som en hyllest til kunsten for dens egen skyld, for figuren hadde ikke noe med Norge å gjøre. Den skulle "... bare staa der og være god kunst."
Formannskapet mottok gaven, selv om mange bystyrerepresentanter ikke forsto hva den hadde å gjøre i hovedstaden – enkelte mente dessuten at den realistiske skulpturen var dårlig. Dermed begynte diskusjonen om plasseringssted. Stadsarkitekten foreslo et sted langs Drammensveien, eventuelt på Wessels plass. Giveren pekte ut Egertorget, eventuelt krysset Pilestredet–Teatergata. Formannskapets flertall gikk inn for et noe anonymt sted i Pilestredet, og enkelte folkevalgte ønsket en enda mer bortgjemt plass. Også Skarpsno, St. Hanshaugen og Solli plass ble vurdert, før man som kompromiss valgte Sommerroparken ved Solli plass. Der ble skulpturen montert sommeren 1902.
