Kurt Johannessen  (1960)

16 Steinar

2019
Stein, sandblåst skrift, bengalakk
OKK.01443

Om kunstverket

Hasle skole er en tidstypisk skole bygget på 1950-tallet som ble renovert og utvidet i 2019. Skolens utearealer dekker et stort område og er flittig brukt av skolens elever, så vel som områdets øvrige...

Hasle skole er en tidstypisk skole bygget på 1950-tallet som ble renovert og utvidet i 2019. Skolens utearealer dekker et stort område og er flittig brukt av skolens elever, så vel som områdets øvrige beboere. Kunstverkene produsert i forbindelse med skolens oppgradering ble plassert utendørs til glede for hele nærmiljøet. 

Skolegården er tett møblert og preget av barnas behov for aktivitet. Kurt Johannessen ble invitert til å utvikle et kunstverk som benyttet overflater og materialer i det eksisterende utemiljøet. Slik spiller kunstverk og øvrige uteromselementer på lag heller enn å konkurrere med hverandre. Kunsten henvender seg direkte til barna i skolegården og kan oppleves på nært hold.

Johannessens praksis er rik med vekt på tekst, performance, installasjoner og video. På Hasle skole har han nærmet seg oppdraget med en lekenhet som reflekterer hans øvrige kunstnerskap. Kunstverket er tekstbasert med innhold av ulik vanskelighetsgrad. Slik kan kunstverket leses på nytt og på nye måter ettersom barna blir eldre. Johannessen bruker humor som virkemiddel. Han lader setningene med spørsmål som ikke besvares i verket, men som kan svares på av den som leser tekstene, gjerne med nye spørsmål.  «LIKE VED STEINEN VAR SKOGEN. SKOGEN HADDE EIN PLAN. STEINEN HADDE EIN ANNAN PLAN.» Hva er så planen til skogen? Og har steinen faktisk en plan? 

For Johannessen er kunst et forsøk på å lære ved å se verden fra en ny synsvinkel. Denne innstillingen understrekes av verkets performative karakter – teksten beveger seg over steinene på ulike måter slik at kroppen til den lesende også må bevege seg, i jakten på mening.

Kurts tekster er som følger:

MAUREN KOM TIL Å TRAMPA ALTFOR HARDT I DEN KJEMPESTORE STEINEN.

FLUGA SURRA OG SURRA OG SURRA FØR HO TIL SLUTT SETTE SEG PÅ STEINEN. DET HADDE VORE EIN VELDIG ROTETE DAG. VELDIG MYKJE ROTETE SURRING. LANGT FRÅ DEN PRESISE OG MÅLMEDVITNE SURRINGA HO VAR KJEND FOR.

UNDERSIDA PÅ STEINANE HAR ALDRI SETT REGNBOGEN.

KVISKRE TIL EIN STEIN.

DET ER FORDELAR OG ULEMPER VED Å INVITERA STORE STEINAR PÅ KAFFI OG SJOKOLADEKAKE, NOKO DET ER URÅD Å SKJØNA FØR EIN STÅR MIDT OPPI DET.

FØRESTELL DEG AT DU ER EIN STEIN OG AT STEINEN ER DEG. TA DEN TIDA DU TRENG.

STEINEN HADDE NYLEG HATT EIN NÆR LIVET-OPPLEVING.

ETTERMIDDAGEN VART IKKJE AKKURAT SLIK STEINEN HADDE FØRESTILT SEG

LIKE VED STEINEN VAR SKOGEN. SKOGEN HADDE EIN PLAN. STEINEN HADDE EIN ANNAN PLAN.


Kunstprosjekt, Oslo kommunes kunstordning 2019

© Kurt Johannessen / BONO Fotografi: © Ingvild Brekke Myklebust Fotografi: © Trond A. Isaksen Tekst: Mari Fredriksen Sundet