Menneskerettighetene
1938-1949
Om kunstverket
Fresken visualiserer den norske grunnlovs forankring i den franske revolusjonens idealer, og er den blant Rådhusets utsmykkinger som klarest gir uttrykk for en enhetlig og abstrakt idé. På sørveggen skildres revolusjonen i 1789. Flammene tenner frihetsfakkelen som to gudinner bringer over fra øst- til nordveggens Norge sammen med menneskerettighetserklæringen. Kortveggens bergtatte prinsesse og bjørnen i hi symboliserer dansketiden, som avsluttes med at frihetsfakkelen maner bort de underjordiske.
Til høyre på nordveggen er kong Carl Johan på vei til den norske prinsessen og står som Askeladden foran trollet. Bildet domineres av treet som sagadronningen Ragnhild drømte om, og som forutsa sønnen Harald Hårfagres samling av Norge. Deretter utarbeides Grunnloven, og Eidsvollsmennenes broderkjede kan slynge seg rundt treet. Wergeland mottar frihetsfakkelen og Bjørnson setter barnetoget i gang. Eventyrprinsessen, et symbol for folket, rir på bjørnen og mottar krone og septer av prins Christian Frederik som en kort tid hadde strebet etter den norske tronen. Bildets venstre del henspiller på den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig, idet en broket skare av underjordiske troll og okkupanter prøver å tilrive seg kroningsskruden. Prinsessen berger seg ved å heve frihetsfakkelen mens følgesvennen bjørnen flekker tenner.
Scenene er disponert slik at langveggenes hovedmotiver framtrer vis-à-vis dørene på motstående vegg. Dermed får de en optimal avstandsvirkning. Formspråket minner om senkubismen som Storstein møtte i 1920-årenes Paris og viser dessuten konstruktivistiske impulser som han siden fikk hos Georg Jacobsen. Hesten i okkupasjonslignelsen og frihetsflammen i revolusjonsskildringen viser til Picassos maleri Guernica som var utstilt i Oslo i 1938.
Om kunstverket
Fresken visualiserer den norske grunnlovs forankring i den franske revolusjonens idealer, og er den blant Rådhusets utsmykkinger som klarest gir uttrykk for en enhetlig og abstrakt idé. På sørveggen skildres revolusjonen i 1789. Flammene tenner frihetsfakkelen som to gudinner bringer over fra øst- til nordveggens Norge sammen med menneskerettighetserklæringen. Kortveggens bergtatte prinsesse og bjørnen i hi symboliserer dansketiden, som avsluttes med at frihetsfakkelen maner bort de underjordiske.
Til høyre på nordveggen er kong Carl Johan på vei til den norske prinsessen og står som Askeladden foran trollet. Bildet domineres av treet som sagadronningen Ragnhild drømte om, og som forutsa sønnen Harald Hårfagres samling av Norge. Deretter utarbeides Grunnloven, og Eidsvollsmennenes broderkjede kan slynge seg rundt treet. Wergeland mottar frihetsfakkelen og Bjørnson setter barnetoget i gang. Eventyrprinsessen, et symbol for folket, rir på bjørnen og mottar krone og septer av prins Christian Frederik som en kort tid hadde strebet etter den norske tronen. Bildets venstre del henspiller på den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig, idet en broket skare av underjordiske troll og okkupanter prøver å tilrive seg kroningsskruden. Prinsessen berger seg ved å heve frihetsfakkelen mens følgesvennen bjørnen flekker tenner.
Scenene er disponert slik at langveggenes hovedmotiver framtrer vis-à-vis dørene på motstående vegg. Dermed får de en optimal avstandsvirkning. Formspråket minner om senkubismen som Storstein møtte i 1920-årenes Paris og viser dessuten konstruktivistiske impulser som han siden fikk hos Georg Jacobsen. Hesten i okkupasjonslignelsen og frihetsflammen i revolusjonsskildringen viser til Picassos maleri Guernica som var utstilt i Oslo i 1938.
