Alf Rolfsen  (1895 - 1979)

St. Hallvard (Fantasi over byvåpenet)

ca. 1950
Freske (St. Hallvard), al secco (dekorativt mønster)
OKK.00204

Om kunstverket

Maleriet er en variasjon over Oslos byvåpen med St. Hallvard, Oslos skytshelgen. I følge islandske kilder var St. Hallvard storbondesønnen Hallvard Vebjørnsson fra Lier, som i 1043 ble myrdet da han f...

Maleriet er en variasjon over Oslos byvåpen med St. Hallvard, Oslos skytshelgen. I følge islandske kilder var St. Hallvard storbondesønnen Hallvard Vebjørnsson fra Lier, som i 1043 ble myrdet da han forsøkte å redde en gravid kvinne som urettmessig var beskyldt for tyveri. De ble innhentet av forfølgerne som drepte begge og senket Hallvards lik, bundet til en møllestein i Drammenselva. Da legemet likevel fløt opp viste dette, sammen med andre undere, at Hallvard var helgen. Byvåpenets visuelle utgangspunkt er et bysegl fra omkring år 1300, der helgenen framstilles med møllesteinen og tre piler. Under mente man å se en skikkelse som ble tolket som kvinnen han ville redde. I maleriet står Oslos valgspråk "Unanimiter et constanter" (Enig og fast) slik det stod å lese på byens segl siden omkring år 1600.

I Rolfsens tolkning synes Hallvard og kvinnen å hvile ut på oslotåken under Holmenkollen. Mellom helgenen og Våghalstårnet på Akershus Festning skimtes det gamle Christiania, og inne i Bjørvika, øst for festningen, ruver Hallvardskatedralen over rorbuene til byens grunnlegger Harald Hardråde. Et vikingskip er trukket på land under Håkon 5’s Akershus, og nær helgenen ligger et jernskip på beddingen. Svanene assosieres med navnet Alptarstadir – svanenes sted, slik byfjellet Etterstad visstnok het en gang.

I billedbrokkene veksler blikkpunktet mellom froskeperspektiv og fugleperspektiv. Derfor synes scenene å være sett forfra, mens de egentlig befinner seg over tilskueren. Mønsteret omkring synes å ta utgangspunkt i svaneframstillingen. De tilsynelatende ensartede elementene varieres innbyrdes, også slik at grupper av dem inngår i, eller danner, større former.

© Alf Rolfsen / BONO Fotografi: © Jiri Havran Tekst: Gunnar Sørensen