Skipsbygging og industri
1939-1950
Om kunstverket
Nederst gjengis arbeidere i industri-, verfts- og bygningsvirksomhet. Over dem sees kaianlegg og moderne skip, mens et seilskip knytter an til historien. Utsynet er ikke ulikt det man ser fra Festgalleriets vinduer, og dette var enda tydeligere da bildet ble malt, for da ble bryggene ved Pipervika brukt til mer ordinær skipsfart, mens verftet Aker mek. Verksted (Aker Brygge) lå i synsfeltet.
Gjennom framstillingen av arbeiderne som "bygger landet" understrekes hovedstadens rolle for nasjonens næringsliv. Tematisk trekker Revold forbindelsen bakover til sin heroisering av anonyme arbeidere i "Varebytte", freskene som han malte i Bergen Børs (1918-22) og som innledet freskoepoken i norsk monumentalmaleri. For å øke monumentaliteten i scenen med de mange figurer og bygninger understrekes flatevirkningen, idet motivene "stables" i høyden. Riktignok i perspektivmessig kontrast til forgrunnens store figurer, men uten at framstillingen forsvinner inn i dybden. Blikkpunktet skifter etter som øyet beveger seg i bildet, litt sees nedenfra eller ovenfra, men det meste gjengis fra siden. For å skape visuell sammenheng mellom denne fresken og den som befinner seg på motstående kortvegg i det 30 meter lange og relativt smale galleriet, avsluttet Revold begge freskene øverst med framstillinger av hav, fjell og åser. Dette stiliserte han som sikksakk-ornamenter i himlingen, slik at bildene knyttes sammen. Samtidig fungerer dekorasjonen som en parafrase over norsk rosemaling.
Revold var den blant "freskobrødrene" som sto den borgerlig-liberale Lysakerkretsen nærmest, og han oppfattes tidvis som en noe traust og nasjonalt inspirert lyriker. Maleriet gir likevel assosiasjoner til det samtidige meksikanske muralmaleriet og kanskje til Fernand Légers senkubistiske framstillinger av bygningsarbeidere. Fotografier av bygningsarbeiderne som reiste New Yorks skyskrapere var dessuten godt kjent i Revolds tid.
Om kunstverket
Nederst gjengis arbeidere i industri-, verfts- og bygningsvirksomhet. Over dem sees kaianlegg og moderne skip, mens et seilskip knytter an til historien. Utsynet er ikke ulikt det man ser fra Festgalleriets vinduer, og dette var enda tydeligere da bildet ble malt, for da ble bryggene ved Pipervika brukt til mer ordinær skipsfart, mens verftet Aker mek. Verksted (Aker Brygge) lå i synsfeltet.
Gjennom framstillingen av arbeiderne som "bygger landet" understrekes hovedstadens rolle for nasjonens næringsliv. Tematisk trekker Revold forbindelsen bakover til sin heroisering av anonyme arbeidere i "Varebytte", freskene som han malte i Bergen Børs (1918-22) og som innledet freskoepoken i norsk monumentalmaleri. For å øke monumentaliteten i scenen med de mange figurer og bygninger understrekes flatevirkningen, idet motivene "stables" i høyden. Riktignok i perspektivmessig kontrast til forgrunnens store figurer, men uten at framstillingen forsvinner inn i dybden. Blikkpunktet skifter etter som øyet beveger seg i bildet, litt sees nedenfra eller ovenfra, men det meste gjengis fra siden. For å skape visuell sammenheng mellom denne fresken og den som befinner seg på motstående kortvegg i det 30 meter lange og relativt smale galleriet, avsluttet Revold begge freskene øverst med framstillinger av hav, fjell og åser. Dette stiliserte han som sikksakk-ornamenter i himlingen, slik at bildene knyttes sammen. Samtidig fungerer dekorasjonen som en parafrase over norsk rosemaling.
Revold var den blant "freskobrødrene" som sto den borgerlig-liberale Lysakerkretsen nærmest, og han oppfattes tidvis som en noe traust og nasjonalt inspirert lyriker. Maleriet gir likevel assosiasjoner til det samtidige meksikanske muralmaleriet og kanskje til Fernand Légers senkubistiske framstillinger av bygningsarbeidere. Fotografier av bygningsarbeiderne som reiste New Yorks skyskrapere var dessuten godt kjent i Revolds tid.
