Reidar Aulie  (1904 - 1977)

Arbeiderbevegelsens utvikling i Oslo

1949-1950
Tempera på plate
272 × 751 cm
OKK.00180

Om kunstverket

Aulie sto fremst blant de norske malerne som i mellomkrigstiden utviklet en sosialistisk tematikk. I maleriet til Rådhushallens forlengelse mot sør, gitt av De Samvirkende Fagforeninger og Oslo Fagl...

Aulie sto fremst blant de norske malerne som i mellomkrigstiden utviklet en sosialistisk tematikk. I maleriet til Rådhushallens forlengelse mot sør, gitt av De Samvirkende Fagforeninger og Oslo Faglige Samorganisasjon, var det derfor nærliggende å skildre arbeiderbevegelsens kamp som en suksesshistorie. Framstillingen preges av Aulies lett naivistiske realisme og enkle komposisjonsprinsipper. Sammenliknet med de store figurene i selve Rådhushallens malerier, er figurene i Aulies maleri små og samstemte med Karl Høgbergs framstilling på motstående vegg.

Bildet kan leses fra venstre mot høyre: Fortidas arbeider sto med "lua i handa"; slummen var hans miljø og i fabrikken arbeidet barn, gamle og syke. Kampen for bedre forhold starter med framstillingen av kavaleriet som avskjærer gaten, mens pioneren Marcus Thrane arresteres (1851). Gjennom fyrstikkarbeiderskenes oppstand i 1889 tas streikevåpenet i bruk, mens ridende politi ordner håndfast opp i 1920-årenes arbeidskonflikter. Ledet av pionerene Helga Karlsen, Fernanda Nissen, Christian Holtermann Knudsen, Marcus Thrane, Oscar Nissen, Carl Jeppesen og Martin Tranmæl strømmer arbeidere fra Folkets Hus med plakater som viser deres krav.

Så kommer vendepunktet: I forgrunnen ser man hvordan velferdsstaten planlegges av mannlige og kvinnelige, håndens og åndens arbeidere. Reisverk for moderne høyhus varsler en ny tid, der den gamle slummen til venstre i bildet kontrasteres av "Egne hjem"-bevegelsens boliger fra 1920- og 30-årene. Karene med flaska erstattes av idrettsungdom, og istedenfor barnearbeid og bakgårdsunger vandrer nå de små ut i naturen. Patrisierhuset til venstre kontrasteres av det kommunale Tåsen aldershjem øverst til høyre.

© Reidar Aulie / BONO Fotografi: © Jiri Havran Tekst: Gunnar Sørensen