Harald Dal  (1902 - 1972)

De eligerede Mænd

1949-1956
Olje på lerret, innfelt i vegg
424 x 850 cm
OKK.00171

Om kunstverket

Harald Dal begynte som landskapsmaler og utviklet etter hvert en særpreget, noe geometrisk preget stil, som ikke minst skyldes hans studier hos franske senkubister i tjueårenes Paris. Til rådhusets Fo...

Harald Dal begynte som landskapsmaler og utviklet etter hvert en særpreget, noe geometrisk preget stil, som ikke minst skyldes hans studier hos franske senkubister i tjueårenes Paris. Til rådhusets Formannskapssal fikk han i 1949 i oppdrag å framstille en scene fra etableringen av Kristianias formannskap i 1837. Formannskapet erstattet de såkalte «eligerede mænd», altså borgerrepresentantene som inntil da hadde styrt byen. Slik ble maleriet det eneste av rådhusets kunstverker som var bestilt med oppgitt tema, og siden Dal valgte Formannskapets konstituerende møte 14. mars, ble det bygningens eneste egentlige historiemaleri.

Det var likevel problematisk å gi en historisk korrekt framstilling av scenen. Det fantes få portretter av deltakerne, og salen i Rådhusgaten 7, det tidligere rådhuset, der møtet hadde funnet sted var senere endret. Men i Oslos nye rådhus stod fortsatt det såkalte "De tolv menns skap" som forsamlingen hadde brukt for oppbevaring av sine papirer. Helt til høyre i bildet kom dette skapet nå til å danne utgangspunktet for den kubistisk inspirerte komposisjonen.

Bildet viser situasjonen rett før møtet settes, idet de tolv representantene og sekretæren kretser rundt forhandlingsbordet, der ordføreren i sentrum framstår som den dominerende figuren. I lyset fra den dalende vårsolen oppstår reflekser i den nokså frie gjengivelsen av herrenes antrekk.

I tillegg til den den stramme komposisjonen og karakteristiske fargeholdningen preges verket av å være resultatet av en langsom og omhyggelig prosess, noe studiene til bildet bekrefter. Det samme gjaldt for øvrig Dals produksjon som helhet – derfor ble den heller ikke særlig omfattende.

© Harald Dal / BONO Fotografi: © Jiri Havran Tekst: Gunnar Sørensen